Høyre er tilhenger av at arbeidslivet i Norge er organisert. Organiserte ansatte gjennom fagforeninger og organiserte bedrifter gjennom arbeidsgiverforeninger bidrar til stabilitet i næringslivet og gjør det enklere å løse uenigheter som oppstår på arbeidsplassene. Høyre er også tilhenger av organisasjonsfrihet. Det er det enkelte mennesket som selv må avgjøre om man er best tjent med medlemskap i en fagforening eller om en bedrift ønsker å være medlem i en arbeidsgiverforening.
Fordelene vil være at begge parter kan få stordriftsfordeler gjennom at gode løsninger kan bli felles løsninger gjennom for eksempel tariffavtaler. Man kan få flere til å stå sammen med og man kan spare kostnader til både finansiering, lån, forsikringer og få rabatter. I tillegg har Høyre støttet at man skal få trekke fra store deler av fagforeningskontingenten på skatten. I statsbudsjettet for 2015 har vi beholdt fradraget slik det var under det siste statsbudsjettet for de rødgrønne, og vi har utvidet fradragsmuligheten til å gjelde alle fagforeninger, ikke bare de store.
Høyre er sterke tilhengere av trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Høyre har vært i regjering svært mange ganger siden vi ble stiftet i 1884 og hver dag går de fleste kommuneansatte i Norge på jobb med en Høyre-ordfører som øverste representant for arbeidsgiver. Høyre vet at vi får de beste resultatene i en kommune, fylkeskommune, staten eller i det private næringsliv dersom det er et godt samarbeid mellom eiere, ansatte og ledelse.
Regjeringen vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et godt arbeidsliv for alle. Regjeringen leverte på første forsøk da avtalen om Inkluderende Arbeidsliv, IA-avtalen, ble vedtatt på nyåret i fjor. Lønnsoppgjøret i staten i 2014 ble også forhandlet og gjennomført på en god måte mellom regjeringen som arbeidsgiver og de ulike fagforeningene. I forrige uke kom nok et resultat av samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet da regjeringen la frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet.
For Høyre er det derfor viktig å lytte og lære av partene i arbeidslivet og ha en god dialog og gjerne debatt underveis. Politikk handler til syvende og sist om å ta stilling til en rekke saker hvor det ikke nødvendigvis er den ene av partene som alltid har den objektive sannhet. Høyre er med i en regjering som har som mål å ha et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe.
Deretter har regjeringen fremmet en rekke gode forslag etter en omfattende høringsrunde og offentlig debatt om gode endringer i arbeidsmiljøloven. Det er uenighet om en god del punkter, men mange av forslagene har også fått bred støtte. Jeg er blitt saksordfører for Prop. 48 L Endringer i arbeidsmiljøloven i arbeids- og sosialkomiteen, og skal bidra til at komiteen gjør et godt arbeid og at partene i arbeidslivet får komme på høring og gi sine innspill slik at komiteen kan avgi sin innstilling til Stortinget.
Høyre er tilhenger av en sterk arbeidsmiljølov hvor hovedregelen skal være fast ansettelse, hvor rammene for overtid skal videreføres, hvor fleksibiliteten på arbeidsplassene skal bli større og hvor brudd på arbeidsmiljøloven skal straffes strengere enn i dag. Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil også videreføre fordelene bedrifter og ansatte har ved å være organisert gjennom tariffavtaler. I tillegg styrker vi makten til de lokale tillitsvalgte, noe som jeg er overbevist om vil øke interessen for å stille til valg som lokal tillitsvalgt. Mange arbeidsplasser og fagforeninger har i dag utfordringer til å få folk til å stille som lokale tillitsvalgte på arbeidsplassene og organisasjonsgraden synker.
Det er et behov for å bli kjent. Eller å bli kjent på nytt. Det er ingen tvil om at de fleste fagforeningene i de åtte rødgrønne flertallsårene fra 2005-2013 brukte svært mye tid på de rødgrønne partiene, og da særlig i regjeringsapparatet. En indirekte konsekvens av dette ble at kontakten mellom de borgerlige partiene og noen av fagforeningene dessverre hverken ble særlig etablert eller videreutviklet. Det er begges ansvar.
Åtte år er lenge. Nye politikere er kommet til partiene, Stortinget og regjeringen i mellomtiden. Tillitsvalgte og ansatte i fagforeningene er også i stor grad blitt skiftet ut. Resultatet er blitt et kontaktvakuum som ingen er tjent med. Konsekvensen er at man snakker til hverandre gjennom avisspalter og debattsendinger samt formelle møter og høringer. Jeg har hatt representanter fra alle hovedsammenslutninger og mange ulike forbund på mitt kontor for dialog om arbeidslivet. Det er klart at vi er uenige om ulike saker, men jeg har en lav terskel for møter og stiller opp på konferanser og debatter i regi av fagbevegelsen.
Jeg har også gleden av å lede Høyres arbeidslivsnettverk som består av Høyre-medlemmer som er tillitsvalgte i ulike fagforeninger. Og de finnes over hele landet. Dessuten vet vi at svært mange av de som er medlem i en fagforening stemmer Høyre. Jeg er opptatt av at flere Høyre-folk stiller seg til disposisjon for sine arbeidskolleger som tillitsvalgte på arbeidsplassen eller i høyere verv og stillinger i fagbevegelsen. Jeg tror det er bra for arbeidslivet at venstresiden ikke har monopol på å være tillitsvalgt.
For Høyre er det viktig med gode fagforeninger, gode bedrifter, skolerte tillitsvalgte og et godt arbeidsliv hvor en sterk arbeidsmiljølov og et sterkt arbeidstilsyn bidrar til en bedre hverdag for alle i arbeidslivet.