Debatt

Håvard Bøkko er mannen som har levd et liv i skyggen av Sven Kramer. Så kom det.

Håvard Bøkko orket ikke mer. Han tok seg et hvileår. Seks sølv bak Sven Kramer i VM og EM tok på. Han kom inn som reserve på OL-laget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Og så lander den historien foran et hysterisk hjemmepublikum i Gangneung ishall i går ettermiddag. Kanskje det siste OL-løpet Håvard Bøkko gikk.

For dem av oss som har snakket om norsk skøytesport de siste ti årene, er det jo dette navnet som stort sett har vært nevnt først. Hallingen var jo den evige toer. Og stort sett bak den samme mannen. Sven Kramer sto i veien hver eneste gang. Enten det var EM eller VM. Første gang i 2008.

Så kom motgangen og skadene. Han bestemte seg for å ta et hvileår. Jakt og turer i Hallingdal. Mange av oss trodde denne karrieren da var over. Hvordan skulle han klare å reise seg til det som skjedde i går? Det syntes helt urealistisk.

Skøyter i norsk tradisjon har handlet om mesterskap sammenlagt. Enkeltdistanser har vi bare vært opptatt av i OL. Lagtempo har kommet opp som en ny øvelse som antakelig de færreste nordmenn har sett live. Den kom på OL-programmet i 2006.

Norge har fått kritikk for at det ikke ble satset mer på 10.000 meter og de tradisjonelle distansene. Men landslagstrener Sondre Skarli hadde en strategi. Han har lenge sett lagtempo som et potensielt norsk suksessprosjekt. I går fikk vi beviset.

Og denne seieren var ikke noe blaff. Nederland, med Sven Kramer ombord, var sjanseløse i semifinalen. Sør-Korea var enda mer sjanseløse i finalen. Ny olympisk rekord. Det er antakelig de to beste løpene som er levert i denne grenen.

Og Bøkkos historie stopper jo ikke der. Han var jo opprinnelig reserve. Men Sindre Henriksen trakk seg etter kvartfinalen. Han følte seg ikke sterk nok. Kunne Håvard Bøkko bidra?

Det kunne han. Lagtempo er samhandling fra start til mål. Løperne hjelper hverandre. Men sluttida måles på sistemann. Det svakeste ledd er tellende. Håvard Bøkko var plukket ut. Mens Sverre Lunde Pedersen var motoren.

For et år siden startet han et comeback som ikke så lovende ut. Han klarte også å brekke et bein. To operasjoner. Han var distansert. Så kom egenskapene, den gamle fighterviljen og framgangen som sendte ham helt inn på OL-laget. «Det var godt å se Sven Kramer på plassen under», sa han etter seiersseremonien i går. Vi tror ham. Kramer har vært Bøkkos levende spøkelse i hele hans aktive karriere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Norske skøyteløpere har tatt to gull og en bronse i eventyr-OL 2018. I morgen fortsetter det på 1000 meter. Puh!

Mer fra: Debatt