Debatt

Håndtvang

Dette debattinnlegget er skrevet som en støtte til «Josef» som mistet sin jobb.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

"Josef" har blitt frarøvet en sentral del av sitt integreringsgrunnlag, grunnet en urimelig avgjørelse som er basert på misforståelser og manglende kunnskap i møte med islam og muslimer; en kronisk tilstand i dagens debatt, men forhåpentligvis ikke like uhelbredelig som «kronisk norskhet».

Det er kunnskapsløst og meningsløst å kalle ønsket om å unngå fysisk kontakt med det motsatte kjønn for kvinnediskriminering. For de som praktiserer denne tilbakeholdelsen av fysisk kontakt, vet godt at det ikke er på grunn av noe kvinneforakt eller herreforakt. De har tatt et valg om at de kun vil være i fysisk kontakt med de nærmeste i familien, det være seg håndtrykk, klemmer eller en klapp på ryggen. Dette bør respekteres.

Det kan således være en god idé å tilegne seg litt mer kunnskap før man uttaler seg så sikkert i en sak som dette. En kunne forsøkt å forstå hvorfor det har seg at noen muslimske menn ikke håndhilser på kvinnelige kollegaer, og noen muslimske kvinner ikke håndhilser på mannlige kollegaer, men det er jo lettere å bare føye dette inn i et narrativ som man allerede har skapt om islam som «kvinnefiendtlig» og «undertrykkende».

Sett fra en annen side: Skal en påtvinge sin fysiske kontakt på et annet menneske? Har man ikke rett til å bestemme over sitt eget privatliv selv? Hvis ikke, kan vi da snakke om menneskerettigheter? For vi liker å kalle oss et åpent og multikulturelt samfunn, der ulike meninger, og ulike former for menneskelig samhandling og kommunikasjon, kan komme til uttrykk.

Men er vi egentlig på vei til å bli et samfunn som i stadig økende grad lukker seg inne og sperrer ute alle som har en annen mening enn det vi har? «Jada, vi har ytringsfrihet og alt det der, og du kan mene akkurat hva du vil ... Så lenge du mener det samme som alle andre».

Hvis vi mener at integrering ikke innebærer kompromiss (som betyr og at begge sider gir og tar) hvorfor ikke like gjerne «kalle en spade for en spade» og kalle det vi gjør for assimilering.

Mer fra: Debatt