Men fylkesordføreren i Finnmark tok ikke engang turen til hovedstaden. Det var ingen overraskelse. Fylkets folkevalgte vil ikke sitte i fellesnemnda som i teorien skal forberede og gjennomføre sammenslåingen av de to fylkene. Statsråden hadde ikke annet valg enn å sette den videre prosessen for alle de nitten fylkene på vent.
Det er ikke bare i det høye nord at reformen høster storm. Også mastodonten rundt Oslo, som skal knytte Hallingdal sammen med Halden i ett fylke, er blitt heftig diskutert i sommer. Ideen om Viken har i praksis ingen støttespillere, selv om Buskeruds fylkespolitikere sa ja. De folkvalgte i Akershus og Østfold sa nei, og de har ikke gitt opp kampen. «Dette er uansvarlighet satt i system. Denne regionen er like gal som Troms og Finnmark», sa økonomiprofessor Bjarne Jensen til Dagsavisen i sommer.
Om ikke lenge skal innholdet i reformen legges fram. Da skal regjeringen fortelle Stortinget om hvilke oppgaver som ligger til de nye regionene. Det burde selvsagt vært lagt til grunn før beslutningene om sammenslåinger ble gjort. Norge rygger inn i en reform, uten at noen egentlig har sine hender på rattet. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ønsket en kommunereform, men ikke en regionreform.
Nå snakkes det mye om KrF som ansvarlig for en reform uten retning. Men at nye Norge ikke har en grunnmur, er helt og holdent de to blå regjeringspartienes ansvar. De har hatt fire år på seg til å legge et skikkelig fundament for reformen. Likevel er det et faktum at en skikkelig plan for overføringer av oppgaver til de nye 11 fylkene først legges fram drøyt 14 måneder før den nye fylkesinndelingen trår i kraft. Den såkalte «oppgavemeldingen» som skal legges fram, er basert på Hagen-utvalgets rapport, som ble slaktet da den kom i februar. Det vitner om liten reell vilje og entusiasme fra de blåblå. Ansvaret for en reformprosess som har endt i grøfta, er deres. Det må ikke glemmes når valgdagen kommer neste år.