Regjeringen inviterer ikke til «bursdagsfest». Det blir heller ikke striskjorte og havrelefse for folk flest. Men det blir en nedtur for dem som har trodd at statsbudsjettet ville gi dem mye mer å rutte med.
Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har brukt den siste tida til å dempe folks forventninger til statsbudsjettet. Færre oljemilliarder og nødvendigheten av å bremse på veksten i oljepengebruken har gjort handlingsrommet for nye tiltak mindre. Det vil fortsatt bli brukt en masse oljepenger, men økningen i oljepengebruken er mindre nå enn den har vært de siste årene. Regjeringen holder seg fornuftig nok under handlingsregelen for bruken av oljepenger på tre prosent.
Handlingsrommet på statsbudsjettet er langt på vei bestemt av politiske vedtak før valget. Viktigst her er oppfølgingen av det forrige Stortingets vedtak om forsvarsplanen og Nasjonal transportplan. Militært materiell, nye motorveier og bane koster flesk.
I tillegg rykker den berømte eldrebølgen stadig nærmere. Færre folk i arbeid skal finansiere omsorg for de eldre de neste årene. Vi står foran en gigantisk utgiftseksplosjon i helse- og omsorgssektoren. Det er ikke så mange måter å møte utgiftene på når det legges hindringer på veien til oljefondet. Vi kan jobbe smartere og det kan rasjonaliseres og effektiviseres i offentlig sektor. Eller så kan vi øke skattene slik Ap foreslo i valgkampen med dårlig resultat.
For Høyre/Frp-regjeringen er skatteveien stengt. Erna Solberg og Siv Jensen har lovet sine velgere at skattene skal ned og ikke opp. Det løftet kommer de til å holde. Det blir ikke store skattelettelsene for vanlige folk, men noe blir det. Regjeringens hovedgrep for å møte utgiftsveksten vil være rasjonalisering og kutt i utgifter på statsbudsjettet. Kuttene blir det garantert strid om i Stortinget.
Regjeringen må i høst slite mer enn i forrige periode for å få flertall for statsbudsjettet. Venstre vil nok stille opp. Trine Skei Grande er tiltrukket av tanken på å bli medlem av regjeringen før jul. Hun vil derfor vegre seg for å gå hardt ut mot en regjering hun kanskje skal gå inn i.
Det er ikke nok for regjeringen at Venstre stiller opp. KrF må være med for å sikre flertall for statsbudsjettet. Jeg tror at også Knut Arild Hareide vil støtte budsjettet denne høsten. Men helt sikkert er det ikke. I trontaledebatten forsikret Hareide om at KrF vil stemme for det partiet er for og mot det partiet er mot. «For oss vil ikke fargen på partilogoen være avgjørende, men hva slags politikk vi vil få gjennomslag for.» KrFs stortingsgruppa ga et klart signal om uavhengighet da gruppa midt under trontaledebatten vedtok å støtte Aps forslag om å utvide fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra 10 til 14 uker.
I forrige stortingsperiode var samarbeidsavtalen med KrF og Venstre regjeringens livsforsikring. Forsikringen gikk ut på dato valgnatta og mindretallsregjeringen Solberg/Jensen må heretter innstille seg på å søke støtte i Stortinget fra sak til sak. Det går fint an å styre landet på denne måten. Gro Harlem Brundtland styrte alltid slik. Hun klarte det bra. Hennes etterfølger Thorbjørn Jagland ga opp. Jaglands «36,9» foran valget i 1997 var en beskjed til velgerne om at regjeringen måtte ha samme oppslutning som ved forrige valg for å kunne styre videre. Jagland fikk 35 prosent – og han gikk av.
Erna Solberg vil ikke gi seg like lett. I trontaledebatten tirsdag og onsdag gjorde talspersoner for regjeringen seg lekre for opposisjonen. Høyres parlamentarisk leder Trond Helleland inviterte Ap-leder Jonas Gahr Støre med på nye forlik. Støre gikk ikke på limpinnen. Ap har dårlige erfaringer med forlikspolitikken i forrige stortingsperiode.
Støre understreket at Ap i opposisjon skal være kritisk og konstruktiv. Det første er viktig. Det siste er en frase.
I sitt hovedinnlegg la Støre opp til en noe krassere tone enn den han brukte i forrige periode. Han kalte regjeringens regionreform et «makkverk». Støre lovet at Ap ville skjerpe seg når det gjelder distriktspolitikken og at partiet vil komme opp med en klimapolitikk og en klimapolitisk talsperson – Espen Barth Eide – som vil gjøre Trine Skei Grande målløs.
Da Ap-landsmøtet enstemmig valgte Jonas som leder, var man sikker på at man valgte en statsminister og ikke en opposisjonsleder for to stortingsperioder. Selv langt inn i valgkampen var Ap sikker på at de borgerlige partiene skulle miste flertallet, og at Jonas Gahr Støre ville bli statsminister. Valget ble en voldsom nedtur. Det er uhyre krevede for Jonas Gahr Støre og reise seg selv og partiet etter et slikt nederlaget. I trontaledebatten klarte Støre seg bra. Og hvem vet om han ikke blir statsminister i løpet av stortingsperioden. Det avgjør langt på vei KrF.