Donald Trump hentet en senator fra Alabama som ny justisminister. Det la grunnlaget for et valg der resultatet er blitt betegnet som et politisk jordskjelv – både utenfor presidentens og Guds kontroll.
Et senatorvalg i Alabama er ikke normalt det som påkaller verdens oppmerksomhet. Men når USAs president heter Donald Trump og han styrer med knappest mulig margin i Senatet, ble interessen overveldende. Den ble ytterligere trigget av den tvilsomme bakgrunnen til den republikanske kandidaten Roy Moore. Hovedpersonen gjorde også sitt for å bygge under sitt image: Da han skulle stemme, ankom han stemmelokalet til hest.
Hovmod står for fall. 70-åringen var ikke alene om å ta det for gitt at han skulle vinne den viktige senatorposten, men det var før #metoo-bølgen slo inn over verden. Anklagene om overgrep mot kvinner skriver seg langt tilbake i tid, men de ble for mange til at de kunne tas lett på. Selv ikke støtten fra president Donald Trump i siste del av valgkampen hjalp. At Moore også påberopte seg Vårherres eksklusive støtte, var heller ikke tilstrekkelig.
Skadeskutte demokrater var i ekstase etter den knappe seieren tirsdag 12. desember. Deres mann, Doug Jones, vant valget mot alle odds. Endelig kunne de feire en seier etter Hillary Clintons bitre nederlag i fjor.
Valgnederlaget var tungt å svelge for Roy Moore. «Vi vet at Gud har alltid kontroll», uttalte den omstridte kandidaten da resultatet forelå. Han nektet å erkjenne tapet og krevde umiddelbart omtelling, selv om det var 21000 stemmer som skilte de to.
Hvordan man skal tolke Moores umiddelbare kommentar er ikke lett, uansett om man anlegger et politisk eller teologisk perspektiv. Det er fristende å omsette de syv ordene slik: «Kan det virkelig være mulig at jeg har tapt når jeg både har Vårherre og USAs president på min side?»
Til tross for at mannen er Donald Trump, er støtten fra USAs president alltid noe å slå i bordet med når man deltar i et senatorvalg. Langt verre er det at Moore også påberopte seg Guds eksklusive støtte. Denne varianten ser vi til stadighet i USA, og jo mer populistiske og erkekonservative kandidatene er, jo større er risikoen for at det gjøres denne type koblinger.
Det gjennomsyrer deler av amerikansk kristenhet. Guds allmakt handler også om at han har kontroll over valgene og de politiske prosessene. Nylig hadde Norge besøk av predikanten Franklin Graham, sønnen av verdensevangelisten Billy Graham. Da det ble klart at Donald Trump hadde vunnet presidentvalget, tvitret Franklin Graham følgende kort, men megetsigende tekst: «Vi ba til Gud – og han hørte våre bønner».
Denne måten å koble Gud og politikk på, bidrar til å bringe både tro og politikk i vanry. Det frikobler borgeren fra et selvstendig ansvar og skjuler det faktum at hvert menneske har en fri vilje til å velge – ikke bare blant politiske kandidater, men også på øvrige områder. I stadig flere land oppstår populistiske, politiske bevegelser som hevder at Gud er spesielt på deres side.
Norge er foreløpig ikke havnet på denne galeien, men det finnes troende mennesker som tenker på samme måte her til lands. Impulsene fra amerikanske trosmiljø blir stadig sterkere
Her hjemme er «falske nyheter» av Språkrådet blitt kåret til årets nyord. Det falskeste av alle, er tilbøyeligheten til å påberope seg Guds støtte for å vinne valg. Det har vært så virkningsfullt i USA, men sist uke gikk denne strategien endelig på et fortjent nederlag.