Politikk

Grunnloven duger ikke

Grunnloven skal sikre vår frihet, men gjør den det?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi sier at Grunnloven skal gi oss frihet.

Vi ser at Grunnloven gir politikere makt.

Vi sier at Grunnloven gir oss ytringsfrihet.

Vi ser at politikere gir unntak, både i grunnlov og lov.

Vi sier at Grunnloven beskytter eiendomsretten.

Vi ser at politikere skalter og valter med folks eiendom.

Vi sier at Grunnloven beskytter privatlivets fred.

Vi ser at Staten samler inn informasjon fordi den kan være kjekk å ha.

Vi sier at Grunnloven beskytter våre rettigheter.

Vi ser at Høyesterett fungerer som de øvrige statsmakters forlengede arm.

Vi sier at Grunnloven gir oss maktfordeling.

Vi ser at de lovgivende og utøvende makter gjennom parlamentarismen nærmest er totalt fusjonert, og at høyesterettsdommere ofte har lang erfaring fra Justisdepartementets lovavdeling.

Vi sier at Grunnloven gir oss mulighet til å kaste ut dårlige politikere.

Vi ser at partivesenet stort sett sørger for gjenvalg av sine nøkkelpersoner.

Vi sier at Grunnloven gir skranker for Statens og politikeres makt.

Vi ser at skrankene er som kyskhetsbelter med nøklene lett tilgjengelig.

Vi sier at Grunnloven gjør at vi kan styre oss selv.

Vi ser at norske myndigheter sluker glødepæreforbud og annet fra Brüssel rått.

Vi sier at Grunnloven ikke kan endres uten at folket har tatt stilling i valg.

Vi ser at grunnlovsforslag sjelden eller aldri er fremtredende temaer i valgkamper.

Vi sier at Grunnloven fastslår folkesuverenitetsprinsippet.

Vi ser at folket ikke kan ta makten tilbake fra Stortinget.

Vi sier at Grunnloven gjør velgerne til sjefen et par dager hvert fjerde år.

Vi ser at politikerne sjefer alle de andre ca. 1400 dagene.

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Mer fra: Politikk