Innlegget er skrevet sammen med Anja Sletten, fung. daglig leder Sex og Politikk, John Peder Egenæs, generalsekretær Amnesty International Norge, Madeleine Kennedy-Macfoy, forsker Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Carole Joffe, professor University of California, Barrie Thorne, professor, University of California Berkeley og Anne Bitsch, politisk redaktør i tidsskriftet Fett.
I 2001 gjeninnførte George W. Bush «The global gag rule», opprinnelig innført av Ronald Reagan i 1984. The global gag rule, også kjent som «The Mexico City Policy» etter byen der den først ble annonsert, forbyr frivillige organisasjoner som mottar føderal støtte å fremme eller tilby aborttjenester som del av familieplanleggingsprogram i utlandet. Bush-administrasjonen kuttet også den amerikanske statens økonomiske bidrag til flere frivillige organisasjoner og FN-institusjoner, inkludert bidraget til FNs Befolkningsfond (UNFPA). Årsaken var at organisasjonene, på grunn av sin støtte til familieplanleggingsprogrammer i utviklingsland, ble beskyldt for å fremme abort.
Fattige kvinners mulighet til å beskytte seg mot uønskede graviditeter, ha tilgang på trygg abort og gjennomføre trygge svangerskap og fødsler, ble rasert i mange utviklingsland da amerikanske myndigheter ikke lenger ville støtte lokale organisasjoner eller drive egne prosjekter der informasjon om abort eller aborttjenester inngikk som en del av tjenestetilbudet.
Å hindre kvinners tilgang til lovlig abort betyr i mange tilfeller å forvise kvinner til ulovlige og utrygge aborter. Det er i all hovedsak unge, fattige kvinner som skades og i verste fall dør som et resultat av utrygge aborter verden over. Har du penger, kan du alltid og overalt finne trygge veier ut av en uønsket graviditet.
Noe av det første Obama foretok seg da han ble innsatt som president, var å endre Bush-administrasjonens konservative familiepolitikk. Støtten til FNs befolkningsfond ble gjeninnført, og The global gag rule avskaffet i 2009. På forsiden av det amerikanske feministiske tidsskriftet Ms. Magazine ble Obama samme år avbildet i en alternativ variant av Supermann-kostymet med en T-skjorte med påskriften «This is what a feminist looks like» under dressen. Verden så virkelig ut til å gå fremover
Troen på at Obama skulle være i stand til å bøte på Bush-administrasjonens feilgrep, har imidlertid sakte, men sikkert svunnet hen. En framvoksende nykonservativ religiøs og politisk bevegelse ledet av fraksjonene i det republikanske partiet forsøker nå å svekke beskyttelsen av kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i USA. Kampen mot abort står øverst på dagsordenen.
Slaget om kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter finner i all hovedsak sted på delstatsnivå. I nesten hver eneste delstat i USA er det nå fremmet lovforslag som begrenser retten til abort. I løpet av tre måneder, fra januar til mars 2011, er det blitt foreslått til sammen 916 lovforslag.
Fram til slutten av mars 2011 har syv amerikanske delstater vedtatt 15 nye lover. I Mississippi er det vedtatt en lov som pålegger skolene å vektlegge avholdenhet i seksualundervisningen, mens skolene må søke om spesialtillatelse for å informere om prevensjon. Sør-Dakota har vedtatt et lovforslag som blant annet innebærer at en kvinne som søker abort, plikter å møte anti-abortorganisasjoner til obligatorisk veiledning før inngrepet kan gjennomføres. I Indiana signerte guvernør Mitch Daniels, en mulig republikansk presidentkandidat, i begynnelsen av mai et lovforslag som innfører strenge begrensninger på retten til abort og kutter 3 millioner amerikanske dollar i støtte til prevensjonsveiledning og testing for seksuelt overførbare sykdommer.
Abortlegen George Tiller ble drept i 2009 av en ekstremist i Kansas som også hadde vandalisert to andre abortklinikker uken før mordet. Han er den åttende abortforkjemperen som har måttet bøte med livet i USA. Aborttilhengere frykter at flere abortleger skal lide samme skjebne. Det fører til at en rekke leger ikke tør å utføre lovlige aborter, noe som igjen setter kvinner i en utsatt posisjon.
Det er ikke bare i USA at religiøs fundamentalisme og ulike politiske grupperinger danner allianser. I Nicaragua bidro alliansen mellom den katolske kirken, Sandinistpartiet og Det liberale partiet til at landet i 2006 innførte et totalforbud mot abort. Totalforbudet gjelder også i situasjoner der morens liv og helse er i fare eller når graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest. Helsepersonell kan ikke engang behandle gravide med livstruende sykdommer som kreft, malaria og HIV/AIDS dersom behandlingen kan skade fosteret.
I internasjonal sammenheng forsøker Vatikanstaten konsekvent å sabotere en styrking av kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter og leder an i kampen mot abort. Det skjedde senest i begynnelsen av mai i år da Vatikanstaten bevisst brukte sin posisjon for å forsøke å hindre en positiv utvikling av kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter på FNs konferanse om de minst utviklede utviklingsland (MUL-landene) i Istanbul.
Også her hjemme i Norge finnes lignende utfordringer. NRK rapporterte nylig om en katolsk lege i Telemark som nekter å skrive ut resepter på hormonell prevensjon. I Flekkefjord frykter gynekologer represalier om de utfører aborter.
Tiden er inne for å bygge internasjonale allianser mellom feminister og menneskerettighetsforkjempere som imøtegår disse utfordringene. Denne uken gjester Carole Joffe, en av USAs ledende abortforkjempere og forfatter av boken «Dispatches from the abortion war» (2010), Litteraturhuset i Oslo. Sammen har vi satt søkelys på hvordan tidens ideologiske strømninger i USA kan påvirke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, også internasjonalt. Vårt håp er at slike allianser kan bidra til å skape en ny fremtid, hvor kvinner overalt i verden får bestemme over egen kropp og eget liv, fri fra enhver form for tvang, diskriminering og vold.