Debatt

Gravøl for Nasjonalgalleriet

Solen går ned, jeg føler et plutselig vemod. Det går et skrik gjennom kulturen!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg tilstår, jeg var også blant de sisyfoser som rant rundt her og samlet underskrifter mot den tiltagende mobbing av Nasjonalgalleriet, igangatt av dengangs kulturminister Trond Giske og dengangs byrådsleder Erling Lae. For av mange dumme ting Giske har gjort, bør heller ikke dette gå i glemmeboka; overgrepet mot Nasjonalgalleriet.

Når han alliert med sitt samlokaliseringskåte embedsverk, ga Nasjonalgalleriet det første anstøt, og som sannhetsvitne for dets påstått skrøpelige forfatning, innvortes som utvortes, bestiltes ingen ringere enn Statsbygg, som under dekke av faglig objektivitet, leverte sin tendensiøse rapport, som ikke levnet et snøfnugg av håp om et etterliv som nasjonalt galleri overhodet, verken i seg selv eller som suppleant til det planlagte Nasjonalmuseet på Vestbanen. Da hørte vi det; det gikk et skrik gjennom Nasjonalgalleriet.

Men fra ikveld av er nasjonens ansikt utad stengt og stumt, og med det også nasjonens innsikt i seg selv, i nesten to år fra nå. Nasjonalgalleriet skal tømmes og rømmes for godt for både fortid og framtid som Nasjonalgalleri. Men ennå ligger Tullins løkke her, som åsted for hele fem foregående arkitektkonkurranser, hvorav fire er vunnet av bilen, og den femte av en engangspark med brakkerigg.

Nei, det er virkelig godt gjort å få det så dårlig til. Så hører vi det igjen: Det går et skrik gjennom Nasjonalgalleriet: Hvilken himmel-ropende byplanmessig impotens.

Den lar seg ikke lenger reparere av noe noen form for viagral retorikk. Den lar seg bare reparere gjennom å gjenopplive og holde Nasjonalgalleriet levende for nasjonen, i tid og rom, for Nasjonalgalleriet tilhører ikke bare seg selv, det tilhører Nasjonalmuseet.

Og skammen, den tilhører flere: Overgrepet mot Nasjonalgalleriet er strategisk begrunnet og taktisk beordret.

Solen går ned, jeg føler et plutselig vemod. Det går et skrik gjennom kulturen! For som Nasjonalgalleri avgår Nasjonalgalleriet ved døden idag klokka ni. Men la det ikke skje i stillhet. Leve Nasjonalgalleriet!

(Appell lest ved nedstengingen av Nasjonalgalleriet den 13 1. 2019)

Mer fra: Debatt