Norge er blant få land i den vestlige verden som ikke tilbyr sine elever mat i løpet av skoledagen. Det ønsker Arbeiderpartiet nå å gjøre noe med. Og i sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å bruke 256 millioner kroner på skolemat.
Høyre sier refleksivt nei. Vi sier ja. Ja til skolemat til alle fordi næring gir læring. Det er en klisjé, men det er et vitenskapelig faktum. Vi støtter prinsipielt Arbeiderpartiets forslag. Det er en start.
Gratis skolemat er et av de mest målrettede tiltakene for å bekjempe sosial ulikhet. Skolemat til alle jevner effektivt ut forskjeller og gir likere og bedre utgangspunkt for å lære. Felles måltider er viktig sosial læring. Skolemat er også et svært effektivt folkehelsetiltak. Gode, sunne matvaner fra tidlig alder er den beste investeringen man kan gjøre. Hver investerte krone er god samfunnsøkonomi, og gir faktisk besparing i den andre enden av livets spekter.
Dessverre virker Arbeiderpartiets forslag bare å tilby en halvveis løsning. Det er riktig idé til rett tid, men når landets største parti, landets tradisjonelt viktigste sosiale reformparti, skal ta eierskap til denne politikken, blir forslaget litt puslete når det egentlig ønskes et paradigmeskifte i skolen.
De 256 millionene fra staten skal gå til et prøveprosjekt i 100 kommuner. Arbeiderpartiet ønsker riktignok også å gjeninnføre gratis frukt og grønt i ungdomsskolen, som forsvant på Høyres vakt i 2013. Men vi er redd det ikke er en forpliktelse sterk nok for å drive igjennom en helt ny skolekultur. Arbeiderpartiet legger opp til at det skal være et spleiselag som skal betale for gildet. Partiet styrker kommuneøkonomien i sitt budsjett, men å kreve enda mer fra kommuner som fra før sliter med å få driften til å gå rundt, er ikke en oppskrift på skolematsuksess. Forslaget forutsetter også en egenandel på rundt 1200 kroner i året, seks kroner per dag. For de fleste er dette forsvinnende lite, men for noen er dette for mye og det bryter med prinsippet om gratis grunnskole.
Gratis skolemat er et columbi egg hvis det gjøres ordentlig og i full skala. Vi tror retten til skolemat bør lovfestes, og det må følges myndig opp med midler.