I valgkampen i 2013 snakket Erna Solberg mye om lederegenskaper og det hun kalte gjennomføringskraft. Underteksten var ikke til å misforstå, og Høyres justispolitiske talsmann Andre Oktay Dahl sa det rett ut i et VG-intervju om angrepet 22. juli 2011: «Hvis Solberg hadde vært statsminister, så er jeg overbevist om at hun hadde vært mer «hands on» på spørsmål som handler om trygghet. Jeg oppfatter Stoltenberg som for tilbakelent når det gjelder trygghet».
Dette er en del av det historiske bakteppet når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité nå prøver å komme til bunns i saken om objektsikring. Den svært sterke kritikken fra Riksrevisjonen, som mener at regjeringens arbeid med objektsikring svikter så fundamentalt at det setter liv og helse i fare, rammer Erna Solberg ekstra hardt fordi beredskap, lederegenskaper og trygghet var en viktig del av Høyres fortelling da de vant valget i 2013.
Riksrevisjonens rapport viser at det har vært store mangler både når det gjelder lederegenskaper og gjennomføringskraft. Høringen mandag avslørte at Erna Solberg feilinformerte Stortinget under forrige høring om samme sak for halvannet år siden. Da hevdet hun at Politidirektoratet hadde fortalt henne at det var grønt lys på objektsikring i hele justissektoren. Det var ikke riktig. Politidirektør Odd Reidar Humlegård fortalte at det såkalte grønne lyset slett ikke var grønt. Det var en feil å si at ting var i orden. I tillegg gjaldt det ett punkt av til sammen 200, nærmere bestemt punkt 37. Det kan neppe hevdes å kvalifisere til «hele justissektoren».
Saken om objektssikring kan virke forvirrende, men det er først og fremst fordi de som har mye å forsvare, gjerne framstiller den som mer komplisert enn den er.
Den ene siden dreier seg om sikring av Forsvarets og politiets egne objekter. Der har politiet til nå bare klart å sikre to av i alt 12. Regjeringspartiene framstiller det som en stor seier at ytterlige fire objekter vil være sikret når beredskapssenteret er ferdig om to år. Men da er man bare oppe i seks av til sammen 12, altså halvparten. Ikke veldig imponerende. Også Forsvaret har langt igjen: Bare 36 prosent av de mange hundre objektene de har ansvaret for, er tilfredsstillende sikret.
I tillegg handler saken om det som kalles sikringsstyrker, altså at politi og heimevern kan samarbeide om å sikre andre viktige funksjoner, det komitéleder Dag Terje Andersen refererte til som vann i springen, lys i pæra og mat på bordet. Også der er det avdekket alvorlige mangler.
Et alternativ til å framstille saken mer komplisert enn den er, er å gjøre som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp). Han nektet å svare på spørsmålene han fikk. I stedet snakket han i vei, høyt og aggressivt, om feilene andre partier hadde gjort. Tidligere justisminister Sylvi Listhaug kunne på sin side fortelle at hun ikke hadde hatt kapasitet til å følge med på hva som skjedde i departementet fordi det skjedde så mye annet på den tida. Hun siktet da til Facebook-posten som førte til hennes avgang.
Høringen avdekket at Ernas grønne lys fra forrige høring ikke var så grønt likevel. Det er selvfølgelig alvorlig og potensielt sett farlig for regjeringens videre eksistens at statsministeren har gitt gal informasjon til Stortinget. Det finnes ingen mer alvorlig feil en statsminister kan gjøre, om vi holder oss til det konstitusjonelle.
Men diskusjonen om hvorvidt statsministeren og en eller flere av hennes mange justisministere fra Frp har gitt feil informasjon, fortjener ikke å overskygge alvoret i de faktiske forhold høringen og rapporten fra Riksrevisjonen handlet om.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens viktigste oppgave er å føre kontroll med regjeringen og sørge for at feil og overtramp får konsekvenser. Sånn sett er det rart å sitte inne i høringssalen sammen med en stortingspolitiker som har villet invitere mindreårige med på trekantsex og har sendt hardporno på e-post til barn. Det ser ikke ut til å få særlige konsekvenser for ham.
Når det kan passere i Frp, er det ikke overraskende at partiet tilgir sine justisministre for svikten i beredskapen. Så gjenstår det å se hva opposisjonen mener.