Enigheten mellom NHO, LO og YS danner et godt utgangspunkt for lønnsoppgjørene i staten og i kommunesektoren. Rammen på 2,8 prosent i lønnsvekst er gitt. Men innenfor denne rammen er det mulig å løse spesielle behov.
For første gang på lenge er lønnstakerne sikret økt kjøpekraft. Det er på høy tid. Når det går bedre med landets økonomi og for bedriftene, er det bare rett og rimelig at lønnstakerne får del i den økonomiske oppturen. Arbeidsgiversiden erkjente det. Lønnstilleggene ble derfor ikke det vanskeligste forhandlingstemaet denne gangen.
Hovedproblemet var kravet om en ny ordning for den avtalefestede pensjonen AFP. Her kom ikke partene helt i mål. Vi ser det likevel som en seier for arbeidstakerne at partene i samarbeid med regjeringen skal utrede en ny AFP-modell.
Det er enighet om at dagens ordning har flere huller som må tettes. Siden det nå er enighet om rammer og mål for nye AFP, blir resultatet ganske sikkert en bedre AFP-pensjon enn den som gjelder i dag.
Kravet om pensjon fra første opptjente krone ble avvist. Til gjengjeld fikk fagbevegelsen gjennomslag for et såkalt «slitertillegg» på 23.000 kroner i AFP-ordningen. Tillegget vil bli gitt de som pensjonerer seg fra fylte 62 år, og som velger å gå ut av arbeidslivet.
Regjeringen Gro Harlem Brundtland bidro til at AFP ble innført i 1988 etter harde forhandlinger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Den var tenkt som en tidligpensjon for folk som var utslitt etter en lang yrkeskarriere. AFP er senere forandret til å gjelde alle med tariffavtale, enten man er i jobb eller går av med pensjon.
Myndighetenes ønske er at vi skal arbeide lengst mulig. Mange gjør det. Men fortsatt er det en god del arbeidstakere som har en så fysisk og psykisk utfordrende jobb at det er urimelig å kreve at de skal arbeide etter fylte 62 år. Derfor er «slitertillegget» viktig.
For første gang på lenge er lønnstakerne sikret økt kjøpekraft.