IKKE MOBB: En utstrakt hånd fra det gamle året til det nye og uberørte vil være å la hetsen dø. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

IKKE MOBB: En utstrakt hånd fra det gamle året til det nye og uberørte vil være å la hetsen dø. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

02-01-2018

Godt nytt år!

HATYTRING: Måtte innholdet i dette nattsvarte ordet forsvinne med det gamle.

Av Unni Helland

Han er ikke lenger å se. Forsvunnet for godt. Lagt fra seg vandrestaven. Takket for seg. Men før han kom så langt, hadde han en ugjort gjerning igjen: En stor sekk skulle leveres. Innhold ukjent. Adressat: Landets befolkning. Ikke rart han stupte, den gamle. Men før alt ble svart, bevilget han seg en liten pust i bakken. Skulle han prøve å åpne og se hva det er han bærer på? Han fingrer med båndet rundt åpningen, er overmåte fristet. Så åpner han forsiktig. Bare et bittelite blikk. Men det er umulig å se alt innholdet. Ikke alltid lett å skue inn i fremtiden. For det er fremtiden som ligger gjemt i sekken. Det nye året. 2018.

Den gamle setter seg ned. Kjenner hvor tvers igjennom sliten han er. Lukker øynene. Og lar tankene vandre. Kjenner at ord kommer. Viktige ord. Ord han trenger å formidle før han blir borte for alltid. Har han stemmekraft igjen? Han renser halsen, lukker øynene:

Du lengter lange vintre

og drømmer ofte at

sola gløder uavbrutt -

en nordnorsk sommernatt.

Du kjenner sommervarmen

og kryper inn i skygge.

Du drømmer om en vinterkveld

i fantasifull hygge.

Du glemmer øyeblikket.

Snart er ditt liv på hell.

Du haster alltid videre

på flukt ifra deg selv.

Han smaker på ordene. Jo, disse vil han gi videre. Og hva mer? Han lener seg tungt tilbake. Kjenner det er noe som er viktigere enn mye annet. Noe som har skremt han voldsomt. Ett enkelt ord som har klebet seg fast. Et ord med beksvart innhold. Han smaker på dette ordet. Sammensatt av to selvstendige ord. Det ene vakkert og viktig, det andre skremmende svart. Og det svarte kommer først. Ordet? HATYTRING. Han hvisker det, mumler det, sier det, roper det. Så stirrer han ut i natta, folder de gamle hendene og ber, sterkt og tydelig: «Kjære alle dere som ikke skal forsvinne slik jeg nå skal. Slutt! La innholdet i dette nattsvarte ordet dø med meg! Jeg ber dere! Jeg bønnfaller dere!»

Han fortsetter: «Jeg er blitt kjent med så mange flotte mennesker. En av dem er 20 år gamle Sumaya Jirde Ali. Hun skriver viktige ord. Hun er blitt kåret til Årets Bodøværing. Men hun må gå med voldsalarm. Fordi hun bruker noe som heter ytringsfrihet. Samtidig er hun kvinne med mørk hud. Og så har hun valgt å bære et plagg på hodet sitt. Dette er det mange som ikke liker. Særlig noen kjekkaser som har sagt og skrevet at de vil voldta henne og stikke kaktus opp i «negerfitta». Og noen skrev også at hun måtte skrelle av seg «negerhuden» for å kunne bli årets Bodøværing. Kjære alle dere som har begynt på det nye året! Tenk dere om! Ingen behøver å ta sånne ord i sin munn. Vet dere ikke at slike jenter det vil gamle Norge ha! Jeg vil gi deg et dikt, Sumaya,» sier den gamle. «Og vær du sikker,» fortsetter han, «jeg kunne laget et kjempekor som ville gi deg disse ordene sammen med meg:»

 

Velkommen, vakre venninne, til oss her oppe i nord!

Vi ønsker deg varmt velkommen, men hører et urent kor.

Toner som ikke er samstemt, klanger som dirrer i moll.

Hva er det for velkomst du møter? Fysisk og psykisk vold?

NORGE FOR NORDMENN det ropes, høyt imot stemmen din.

La oss møte slagord med slagord: IKKE MOBB KAMERATEN MIN!

Merket formet som hånden med disse skrevne ord.

Kom, la oss bære merket og i et samstemt kor

lage mollklanger om til glede, akkordene klinger i dur.

Hånd i hånd står vi sammen, en solidarisk menneskemur.

«Farvel,» sier den gamle. «Far vel! Jeg var det gamle året. Borte for godt. Men helt til slutt gir jeg dere nå det nye året, 2018, og med disse ordene av Brian Bilston takker jeg for følget:

REFUGEES

They have no need of our help

So do not tell me

These haggard faces could belong to you or me

Should life have dealt a different hand

We need to see them for who they really are

Chancers and scroungers

Layabouts and loungers

With bombs up their sleeves

Cut-throuts and thieves

They are not

Welcome here

We should make them

Go back to where they came from

They cannot

Share our food

Share our homes

Share our countries

Instead let us

Build a wall to keep them out

It is not okay to say

These people are just like us

A place should only belong to those who are born there

Do not be so stupid to think that

The world can be looked at another way.

Now read from bottom to top.

GODT NYTT ÅR!


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!