På sitt første landsmøte som statsminister og partileder i november 1996 gjorde Jagland distriktspolitikken til fanesak både i sin åpningstale og i sin kommentar til landsmøtets behandling av partiets prinsipp- og arbeidsprogram.
I det programforslaget som forelå, het det bl.a:
Helt til slutt het det:
Det forelå flere endringsforslag til programposten, men ikke noe som gikk inn for mer rovdyr. Heller ikke i debatten på landsmøtet var det noen som tok til orde for det. Derimot var det flere tunge distriktsrepresentanter som advarte mot det. Formuleringen om "samordnet forvaltning" med nabolandene som grunnlag for levedyktige bestander viser at miljøorganisasjonenes mål om levedyktige
rovdyrbestander var avvist i programkomiteen. Et medlem av landsstyret sa det så sterkt i debatten at det var helt vesentlig for den videre utvikling at denne programformuleringen ble vedtatt, og hun forutsatte at dette ble fulgt opp i den rovviltmeldingen som var varslet.
Thorbjørn Berntsen, derimot, sa ikke et ord om rovdyr i sitt innlegg til landsmøtet til tross for det arbeidet med den nye rovviltmeldinga som han stod midt oppe i. Han har vel ikke villet vekke den bjørn som sov. Derimot tyder alt på at han har gjort seg gjeldende i det stille.
For under behandlingen av programforslaget, kom lederen av redaksjonskomiteen - som altså var Solveig Torsvik - med et helt uventet og tidligere unevnt tilleggsforslag til programposten om rovdyr: Etter den første setningen i det foreliggende forslaget, som er sitert ovenfor, vill komiteen ha inn følgende:
Ingen ting ble sagt om hvor forslaget kom fra. I salen rakk vel ingen å reagere før det var banket gjennom. Dermed fikk programposten en henvisning til "levedyktige bestander" på to steder: Den opprinnelige som gjaldt grenseoverskridende bestander sammen med naboland - og den siste, som kunne tolkes etter behag.
I hvilken grad partileder Jagland var involvert i kuppet, vet vi ikke. Men det som skjedde, var i hvert fall lite i samsvar med hans oppsummering av debatten dagen i forveien: "Det ene jeg har lyst til å si først, det er at signalene som kommer fra salen om distriktspolitikken, dem tar jeg på alvor." Og han hadde neppe avsluttet med sin spøk om å dra til Trøndelag på rovviltjakt dersom han på dette tidspunktet tenkte å programfeste levedyktige nasjonale bestander.
Slik ble det, Og Berntsen hadde fått det han trengte for å binde stortingsgruppa da den tid kom.
Noen lar seg imponere av slikt og kaller det statsmannskunst.