Hva skjedde egentlig da det britiske selskapet Go Ahead vant anbudet om å drifte Sørlandsbanen – eller Sørbanen som den nå skal hete? Det er ikke så enkelt å svare på. Hele prosessen framstår som rotete og uklar. Aftenposten har avslørt at Jernbanedirektoratet har operert med to regnestykker: Ett som deles med offentligheten. Og et annet, som holdes skjult, og som er årsaken til at Go Ahead vant anbudet.
Like før jul behandlet derfor Stortinget et forslag om å la Riksrevisjonen granske anbudskonkurransen. Det forslaget ble trukket, men Aps Sverre Myrli fikk Stortinget med seg på at Transportkomiteen skal granske saken på nyåret.
Det er høyst nødvendig. Mye tyder på at det har vært så viktig å få en annen aktør enn NSB på norske skinner at det i seg selv har veid mer enn saklige kriterier i anbudene. NSB var bedre enn Go Ahead på 12 av 15 punkter. På to andre punkter skåret de likt. Bare på ett punkt var go Ahead best. Jernbanedirektoratet påsto at kvalitet skulle telle bedre enn pris. Til tross for alt dette, ble Go Ahead valgt.
Det er, med andre ord, mye Transportkomiteen nå må ta tak i. En forutsetning for at de folkevalgte skal kunne utføre sin kontrolloppgave skikkelig, er at de får tilgang på all informasjon. Vi forutsetter at Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet ikke holder noen dokumenter tilbake.
Regjeringen har ingen planer om å stoppe privatiseringen. Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen er bare førstemann ut. Rundt neste sving venter Nordlandsbanen, Trønderbanen og Dovrebanen. Der har regjeringen bestemt at pris skal telle mer enn kvalitet. Om det er for sent å stanse den håpløse prosessen med Go Ahead, får vi i det minste håpe at det ikke går like ille neste gang – selv om det beste hadde vært å droppe hele reformen.