Debatt

Globaliseringens banesår

Trumps økonomiske spill kan gi grobunn for aggressiv nasjonalisme.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med Donald Trump har globaliseringen fått sitt banesår. Nå skal multilaterale avtaler brytes. NATO trues. Mens Parisavtalen om miljø, Iran-avtalen om atomvåpen, Nafta om nordamerikansk frihandel allerede er brutt. Han har igangsatt en global handelskrig. Også statsminister Erna Solberg bør få med seg at vinden snur i favør av mer makt til nasjonalstatene på bekostning av internasjonale avtaler. Vår forsvarspolitikk i NATO ledet av USA må tenkes om. Analytikere frykter framvekst av aggressiv nasjonalisme i den vestlige verden og i særdeleshet i USA.

USA er mektig og med global innflytelse i både økonomisk og sikkerhetspolitikken. Spesielt kommer dette til uttrykk i Europa. Donald Trump er en forretningsmann som hele sitt liv har tenkt i selger – kjøper – relasjoner som er et tosidig forhold, og han har erklært seg som proteksjonist; med amerikanske interesser først. Med han som president i USA er nasjonalstaten og nasjonale bilaterale relasjoner igjen bli dominerende. Han vil forhandle fram avtaler med sikkerhet og våpenkjøp fra USA med hvert enkelt land. Dette må også Erna Solberg få med seg. Trump har vært klar på at hvert medlemsland må betale sine kostnader selv i NATO, og forsterke sitt eget nasjonale forsvar. Det nasjonale forsvaret har vår regjering svekket år for år, mot opposisjonen på Stortingets alternative politikk.

På det økonomiske området er han klart imot multilaterale frihandelsavtaler. Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en handels- og investeringsavtale som det er blitt forhandlet om mellom Den europeiske union (EU) og USA. Trump har avviklet disse forhandlingene. Han ønsker økonomiske bilaterale avtaler med europeiske land i stedet.

Han vil bekjempe globaliseringen og gjenbygge det amerikanske produksjonssystemet nasjonalt. Ny industri og nye arbeidsplasser skal vokse fram. Det skal gjøres med tollmurer og bilaterale handelsavtaler. Han har snakket om en toll på kinesiske varer på opptil 40–45 prosent. Han har også kalt Verdens handelsorganisasjon WTO og den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA for «katastrofer». EU som et europeisk fellesskap med indre frihandel vil bli svekket av dette på mange samfunnsområder. Det er blitt en handelskrig med Kina og EU på den ene siden og USA på den andre siden, lover økonomiske eksperter. Det vil få store dimensjoner. Europa og OECD-landene står for over 50 prosent av verdens samlede verdiskapning målt ved prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP). Av dette utgjorde cirka EU 18 prosent og USA 17 prosent. Kinas andel av verdensøkonomien var på rundt 15 prosent.

Trump igangsetter altså handelskrig, og avviser alle multilaterale avtaler som han hevder for USA er urettferdige. Hans påstand er at de mange multilaterale avtalene har gjort USA til en utlånsbank som skaper velstand og arbeidsplasser i mottakerlandene.

Staten skal ta opp markedskreftenes prinsipper og beskytte disse. Det betyr at USAs konkurransefortrinn og sikkerhet må fremmes og beskyttes av den samme føderale staten USA. Derfor krever han en verdensordning bestående av bilateralisme, dvs. unilaterale handels- og sikkerhetsavtaler som USAs strategi. Gjennom den siste type avtaler vil USA som økonomisk og militær supermakt være den eneste vestlige sterke partneren i forhandlinger som dreier seg om å avtalefeste en ny global handels- og sikkerhetspolitisk orden. Som beinhard forretningsmann vet han at i tosidige forhandlinger om avtaler og kontrakter gjelder den sterkeste sin rett og denne retten er avgjørende for resultatet. Fra forretningslivet vet han også hva uberegnelighet, uforutsigbarhet og utydelighet som start, og altså knyttet til makt, betyr som forutsetning for å oppnå gevinst som ultimat resultatet.

Trump har lovprist Storbritannias utmeldelse av EU og Brexit, og kritiserte nylig offentlig statsminister Theresa May for hennes politikk på feltet. Hvorfor? For å fremme mer parlamentarisk demokrati. Absolutt ikke, Trump har vist sympati for totalitære ledere. Nei, Brexit fordi dermed vil EU bli svekket som økonomisk stormakt.

Donald Trump tenker i forretningskategorier og har erklært at EU ble opprettet og utviklet med den hensikt "to beat the United States when it comes to making money", sagt i et intervju med NBC News. Han sa også om EU at "the reason that it got together was like a consortium so that it could compete with the United States". Som proteksjonist og "USA first"- forretningsmann er hans strategi å vinne denne økonomiske konkurransen med EU og Kina. Et svekket EU er for han et fortrinn, han vil vinne makt og konkurransekraft, og handelskrig, nasjonalisme og Brexit er et skritt på veien.

Hvorfor er Trump en så ulykksalig president for verden, slik den rådende oppfatningen er internasjonalt (selv om FrP har nominert han til Nobels fredspris for sitt møte med Nord Korea Kim Jong.un)? Det er fordi det i internasjonalt diplomati kreves tillit for å bevare verdensfred og balansert handel. Uten tillit rokkes den globale stabiliteten. Det er farlig og blir grobunn for nettopp aggressiv nasjonalisme – og mulig krig.

Mer fra: Debatt