Global oppvarming også i de siste 16 årene

Flere påstår at det ikke har vært global oppvarming i de siste 16 årene. Bjørn Samset tilbakeviser dette fint i et innlegg på forskning.no med henvisninger til jordens energioverskudd og til at det aller meste av denne overskuddsenergien varmer opp verdenshavene. Fordelingen mellom oppvarming av jordens overflate og av verdenshavene varierer fra år til år, mye styrt av naturlige sykliske variasjoner i havstrømmene.

Samset viser en figur med global temperaturutvikling som bare dekker tidsrommet fra 1998 til 2007. I innlegget som du leser nå er figuren oppdatert til å dekke de siste 16 årene, se Figur 1 som viser global overflatetemperatur over land og hav fra NASA GISS, HadCRUT og NCDC.

Figur 1: Global temperatur i de siste 16 årene

Figur 1 viser hver temperaturserie som avvik fra sin middelverdi i tidsrommet fra 1901 til 2000. Figuren viser også gjennomsnittet av de tre temperaturseriene og trendlinjen for gjennomsnittet.

Trenden beregnet med hver av de tre temperaturseriene og med gjennomsnittet er stigende. Den er ikke statistisk signifikant på 95% konfidensnivået, fordi det er mere enn 5 % sannsynlighet for at endringene i målt temperatur i de siste 16 årene er tilfeldige. Med tilfeldige menes at det ikke er noen underliggende stigende eller fallende temperaturtrend. Greit nok, men kan vi da bruke de samme temperaturseriene for å hevde at det ikke har vært global temperaturstigning i de siste 16 årene. Nei, det kan vi ikke, fordi da er bevisbyrden snudd. Signifikansberegningene med GISSTEMP sier at det bare er 7 % sannsynlighet for at endringene i målt temperatur i de siste 16 årene er tilfeldige. Med HadCRUT4 og NCDC er sannsynligheten omtrent 25%. Dvs. at uansett hvilken temperaturserie vi ser på så er det mye større sannsynlighet for at den underliggende trenden i de siste 16 årene er stigende enn at den ikke er det. Da kan en ikke bruke disse temperaturseriene til påstå at temperaturstigningen har stoppet opp.

HadCRUT4 og NCDC har, i motsetning til GISSTEMP, mangelfull dekning i de polare områdene. I følge GISSTEMP har temperaturstigningen i de senere årene vært størst nettopp i de polare områdene. Det er derfor god grunn til å legge mest vekt på GISSTEMP når vi vurderer global temperaturutvikling.

Også i perioder med stabil global oppvarming varierer temperaturen pga. vær og naturlige sykliske variasjoner. De som når hevder at oppvarmingen stoppet etter år 2000, aksepterer at det var oppvarming på 1990-tallet. La oss derfor skru tiden tilbake til da og se på temperaturen frem t.o.m. 1994. Da viste GISSTEMP temperaturfall i de foregående 8 årene, og temperaturstigningen i de foregående 16 årene var heller ikke da statistisk signifikant.

Variasjoner pga. vær og naturlige sykliske variasjoner jevner seg ut når vi regner temperaturtrender over mere enn 20 år. Da først ser vi temperaturutviklingen styrt av endringer i klima. Det er derfor misvisende å dreie diskusjonen inn på kortere tidsserier. Figur 2 viser temperaturutviklingen over de siste 21 årene, fra 1992 til 2012.

Figur 2: Global temperatur i de siste 21 årene

Den stigende trenden i hver av temperaturseriene er statistisk signifikant på 99,9 % konfidensnivået. Det viser med all tydelighet at global temperatur stiger.