Glemt og gjemt

Vi har akkurat kjøpt Fredrikstad-avisen Demokraten for å berge den fra nedleggelse i 2019 og sikre den en digital framtid. Det var egentlig ikke fortid jeg hadde i tankene da jeg tok enda en arbeidsdag på kontoret i Fredrikstad. Vi er fullt i gang med planleggingen av å gjøre Demokraten til en fyldigere papiravis og levende digitalavis, men nå satt jeg fascinert med styrerapporter fra 1906 til etter krigen.

Det var knapt til å tro at det fantes en slik samling så langt tilbake i tid fra en gammel arbeideravis. Arkivene forsvant i de fleste tilfeller da nazistene inntok lokalene og la ned mange arbeideraviser under krigen. I styrets beretning for årene 1940 til 1945 kunne jeg i detalj lese hva som hadde skjedd. At nazistene ikke hadde inntatt redaktørkontoret i Fredrikstad, er for øvrig en sannhet med modifikasjoner. En liten setning kastet nytt lys – eller mørke – over en ellers høyt skattet redaktør fra 1911 til 1943. Enkelte historikere har antydet det samme som sto svart på gulnet hvitt: «Da redaktør P. Moe-Johansens holdning under krigen var sådan at det ikke kunne være tale om å ansette ham påny …».

Styrereferatet fra Demokraten viser at redaktør P. Moe-Johansen ikke ble gjeninnsatt etter andre verdenskrig.

Hadde han virkelig byttet allianse? Det virket slik, og det var i så fall ikke første gang. Under partisplittelsen i Arbeiderpartiet fra 1921 til 1927 var P. Moe-Johansen den mest markante redaktøren som tok den største avisen, Smaalenenes Social-Demokrat som den da het, over fra Arbeiderpartiet (DNA) til det nystiftede Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA). Det skapte store problemer for det originale partiet. På grunn av P. Moe-Johansen ble NSA større enn DNA i Østfold som eneste fylke i Norge.

Også dette dramaet, der redaktøren til slutt fikk det som han ville, var nøkternt beskrevet i bunken med glemte papirer: «…samt et extraordinært representantmøte i anledning av at redaktør P. Moe-Johansen, paa grund av partistriden, havde stillet sin plads til disposition. Møtet vedtog et tillidsforslag til redaktøren, hvorefeter han ble staaende». Det var da jeg leste navnene under årsberetningene fra 1917 og til splittelsen i 1921 jeg skjønte hvor utrolig dramatisk det må ha vært. Under nestformann leste jeg «Oscar Torp, Sarpsborg».

Bare to år etter dramaet i Fredrikstad ble Torp Arbeiderpartiets formann, en posisjon han hadde til 1945. Han var også statsminister (1951–1955), hadde en rekke andre statsrådposter og var stortingspresident. Som sosialminister innførte han alderstrygd og arbeidsledighetstrygd, men i styrerommet til Demokraten tapte han.

Vi har ikke arvet bare en gammel avis, men også en liten skatt for historikere. God fredag!