Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon å ikke ha et rimelighetsvilkår når internflukt vurderes i asylsaker (les hvorfor her).
Bruddet på flyktningkonvensjonen har ført til at barn som flykter alene og som tidligere fikk flyktningstatus i Norge, i dag får avslag på asyl fordi de kan henvises til internflukt et annet sted i hjemlandet. Dette har bidratt til en dramatisk økning i antall barn som kun får opphold på humanitært grunnlag fram til fylte 18 år. Stortingets vedtak av 14. november 2017 om å innføre sårbarhetskriterier, stopper ikke bruddet på flyktningkonvensjonen. Barn som etter konvensjonen er flyktninger har krav på flyktningstatus i Norge, ikke en vurdering etter sårbarhetskriterier. Sårbarhetskriterier kan kun gi opphold på humanitært grunnlag, som gir færre rettigheter enn flyktningstatus.
Rambøl skriver at vi i dag har en situasjon hvor mange søker om flyktningstatus i Norge. Det er ikke riktig. Det har vært en kraftig nedgang i antall mennesker som søker beskyttelse i Norge, og så langt i år er tallet kun omkring 1200. Over 70 prosent av asylsøkerne som har fått saken sin behandlet i 2018 har fått opphold, de langt fleste av beskyttelsesgrunner. Mange asylsøkere som kommer til Norge har krav på, og får innvilget, beskyttelse etter flyktningkonvensjonen.
Rambøl lurer på om det finnes andre og bedre løsninger enn dagens system med menneskesmugling. Ja, det gjør det: mer hjelp i nærområdene, flere lovlige veier til Europa gjennom visum, enklere familiegjenforening og økning i antall kvoteflyktninger. Å stenge mennesker på flukt ute fra Europa gjennom avtaler med land som Tyrkia og Libya fører til brudd på flyktningers rettigheter, og er derfor ikke en god løsning. Flyktningers rettigheter etter flyktningkonvensjonen og Norges øvrige folkerettslige forpliktelser må danne rammeverket for ethvert forslag til løsning.