Debatt

Gleden med kortreist

Tenk at vi lever i et land der det er billigere å chartre et stort lasteskip tur/retur rundt jordkloden, enn å få et lokalt firma til å dele en stein i to.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi lever i en tid der forbruket øker og øker, befolkningen vokser og vokser, og det er billigere å reise til Thailand enn til Tromsø. En by med fokus på kortreist ville vært bra.

For noen år tilbake løp jeg elvelangs. Det var i tida da Øvre Sund Bru enda ikke var helt ferdig. Jeg pleide å jogge rundt elva i en runde der jeg kunne skimte Blefjell i vest og Hurumlandet i øst. En solskinnsdag tilbake i 2011 stoppet jeg opp, fordi jeg fikk øye på noen kinesiske skrifttegn inngravert i steinene som skulle brukes til å bygge den nye ferdselsåren mellom de to sidene av elva. «Hva i all verden» tenkte jeg, med et påfølgende «er det mulig».

Drammen er viden kjent for sin rødbrune granitt fra Røyken. Hadde kommunen virkelig valgt å importere stein fra andre siden av jorda? Sendt tonnevis med stein på båter rundt jorda, kontra en 15 minutters kjøretur fra Røyken? «Hva i all verden?», tenkte jeg.

Etter å ha forhørt meg litt skjønte jeg etter hvert at granitten var fra Drammen, men at den var sendt til Kina for å deles opp i mindre biter for så å bli sendt tilbake til Drammen.

Det er mange som kan forklare eller mene noe om hvorfor denne måten er det beste for oss alle. Samfunnsøkonomene for eksempel. Den britiske samfunnsøkonomen David Ricardo er kjent for sin teori om de komparative fordeler. Dette er en teori som sier noe om hvorfor det kan være fordelaktig for to land å handle med hverandre, selv om vi er bedre rustet til å produsere varene og tjenestene det er snakk om her hjemme.

For eksempel er det i dette tilfellet en handel mellom Norge og Kina, som begge kan produsere to varer (for eksempel stein og nudler) ved hjelp av én produksjonsfaktor; arbeidskraft. Det avgjørende er at graden av overlegenhet ikke er den samme for begge varer. Hvis Norge kan produsere nudler med 20 prosent mindre arbeidskraft enn Kina og stein med 10 prosent mindre arbeidskraft, så vil det lønne seg for Norge å spesialisere sin produksjon om stein og bytte til seg nudler. Merkelig eksempel, men håper dette gir mening.

Det er altså lønnsomhet som er det viktige og ordet «lønnsomhet» er ofte vanskelig å bruke i samme setning som for eksempel ordet «miljøvennlig». Tenk at vi lever i et land der det er billigere å chartre et stort lasteskip tur/retur rundt jordkloden kontra å få et lokalt firma til å dele en stein i to. Snedig.

Kortreist og lokalt er to viktige stikkord. Fokuset på kortreist har nærmest blitt trendy de senere årene. Bondens marked selger som varm hvetebrød og er en av få og små tiltak som setter søkelyset mot det kortreiste.

Det kan av og til virke som om hensyn til miljø, lokal arbeidskraft og lokale tradisjoner og håndverk ikke er tatt med i betraktingen når man som økonom skal regne ut kostnadene til for eksempel en ny bru. Det er kanskje billigere for kommunens lommebok, men miljøet da dere ...

Miljøet er en evig pågående debatt som antakelig ikke vil ta slutt før alle isbjørner er døde og 2,4 milliarder nye mennesker har måttet flykte fra sine hjemland grunnet tørke, varme etc. Da må vi virkelig ta stilling til noe konkret. Hvor skal disse menneskene bo, hvordan fungerer det uten isbjørnen og hvordan dyrke i jorda uten vann?

Det er altså et føre var-prinsipp å satse på lokal arbeidskraft og lokale råvarer og tjenester framfor å importere og frakte på kryss og tvers av landegrensene. En annen skummel side ved dette er at vi gjør oss avhengige av hverandre. Plutselig en dag dyrker ikke Norge lenger hvete fordi vi importerer alt fra Polen og Røykengranitten har vi for lengst sluttet å bruke. Hva gjør vi i krisesituasjoner da?

Det skal sies at det ikke nødvendigvis er så mye mer «miljøvennlig» med lokalprodusert mat enn mat som har reist rundt hele jorda, men i det store bildet er det alltid sunt å investere i det lokale. Ser man alt fra et lokalkulturelt og distriktspolitisk perspektiv så vil det være fordelaktig å styrke lokale tradisjoner og produksjonsmetoder. I Norge er det dyrt, som vi alle vet, og matproduksjonen er dyr grunnet klimaet, geografien og det at vi tross alt er et høykostland i vesten.

For å oppsummere vil jeg trekke fram et eksempel presentert i «Jordens Tilstand» fra 2004.

Langreist lapskaus

Hvis en brite spiser en tradisjonell middag med importerte råvarer så vil måltidet generere om lag 650 ganger så mye transportrelaterte karbonutslipp i motsetning til hva en tradisjonell middag laget med lokale råvarer hadde gjort. Så neste gang du skal lage lapskaus kan du for eksempel unngå å bruke polsk storfekjøtt, australske poteter, italiensk stangselleri, thailandske gulrøtter, tysk kålrot og kinesisk kjøttkraft.

Tenk at alle disse tankene kom ut fra en liten joggetur langs elva i 2011. Begynn i det små, tenk lokalt.

Kort er godt.

Mer fra: Debatt