Debatt

Giske vender tilbake

Trond Giskes tilbakekomst på hjemmebane i Trøndelag lørdag var en god oppvisning. Det var også et godt skrevet manus med strålende regi.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Giske beviste hvorfor han i nesten 30 år har dominert spillet i norsk politikk. Han leverte en topp-prestasjon da karrieren lå i potten.

Talen lørdag har fått mange til å spekulere i om Giskes vei tilbake til toppen i Arbeiderpartiet likevel ikke er så lang som den virket i de mørke dagene i desember og januar. Da var han etter alle solemerker ferdig, han lå nede med brukket rygg og offentligheten var nærmest i sjokk. Men lørdagen var første stein i hans nye politiske grunnmur. «Trond Giske kunne ikke fått en bedre mottakelse enn fra sine egne på Folkets Hus i Orkdal», skrev Adresseavisens politiske redaktør Tone Sofie Aglen. Giskes instinkter er intakte, han visste nøyaktig hvor han skulle begynne gjenreisningen.

I et parti i balanse ville Giske vært politisk død. Han skulle vært død, for det han har gjort er utilgivelig. Men i et parti i alt annet enn balanse etter to tapte valg og dramatiske meningsmålinger, som kjemper for fotfestet i norsk politikk og som er på desperat jakt etter hva et moderne Arbeiderparti skal være, kan Giskes politiske tyngde, bakgrunn og bånd til LO bli vanskelig å holde ute på sidelinja. Hukommelsen er kort og selektiv, mens de politiske tyngdelovene kan virke for Giske.

Vi er kritiske til dette scenarioet etter måneder som mildt sagt har vært sjokkerende. I talen på helgas stiftelsesmøte for nye Orkland Arbeiderparti gikk han langt nok i sin anger til å tilfredsstille egne støttespillere. Kanskje vant han over noen som har sittet på gjerdet. Vi opplever likevel fortsatt at Giskes innrømmelser er spill for galleriet. Giske gråter krokodilletårer når han nå uttrykker hvor lei seg han er. Inntil helt nylig kjempet han aktivt mot varslerne, han har hentet inn advokater for å kjempe for sin versjon, mot egen partiledelse. Det var ikke til partiets beste. Eller til varslernes, de han nå beklager seg overfor.

Trond Giske burde selvsagt visst bedre i sin omgang med unge kvinner. At han ikke var «bevisst nok på min rolle og makt» er en syltynn forklaring. Vi tror problemet har vært at Giske nettopp var svært bevisst sin makt og posisjon.

Nå har han begynt på en maraton. Han kan være seig nok til å komme i mål. Kanskje som vinner.

Mer fra: Debatt