Trond Giske-saken har avdekket dype sår i Arbeiderpartiet. Helingsprosessen må begynne så raskt som overhodet mulig. Det betyr at de endelige konklusjonene rundt nestlederens framtid må trekkes så raskt som mulig. Det betyr selvsagt i god tid før landsmøtet neste vår. Ideelt bør varslingene være vurdert og situasjonen avklart i løpet av de neste ukene. Det må skapes ro.
Men det er også viktig å bruke tid, slik Jonas Gahr Støre har gjort i denne saken. Dette er partilederens natur som kommer til syne. Raske beslutninger og demonstrasjon av handlekraft ligger ikke til Jonas Gahr Støre. Han har høstet mye kritikk tidligere for å reagere sent og for utydelighet. Den kritikken har også kommet fra oss. Men i en så skjellsettende sak som Giske-saken er, er det viktig og riktig å gjøre et arbeid som er uangripelig og etterprøvbart. Man skylder varslerne å jobbe så fort som mulig, men man skylder partiets framtid å komme fram til et resultat det ikke kan sås tvil om. Ikke ved neste landsmøte, og ikke når historien skal skrives.
Det er en rystende prosess partiet har vært gjennom. Det skrives norsk politisk historie. Det snakkes og skrives om et parti i krise. Ja, det er det, men krise er også mulighet. Ja, det er en floskel, men Arbeiderpartiet må bruke denne situasjonen til å bygge en ny og mer moderne partikultur, til å framstå som en reformert organisasjon med større tillit til ledelsen og med større lojalitet og samhold. Gjøres det riktig grep i den neste fasen, luftes det ut skikkelig, kan denne krisen faktisk styrke partiet.
Det kan også være en fordel for partiet at det ikke lenger er to nestledere. Det gir tydelighet. og det vil også gi ro, gitt det anstrengte forholdet mellom dagens to nestledere. Nestleder Hadia Tajik markerte seg tydelig under tirsdagens sentralstyremøte da hun stikk i strid med instruks leste opp fra varslinger som var kommet inn på Trond Giske. Tajik har unektelig styrket sin posisjon.