Det har skjedd endringer og innføring av nasjonale krav i barnehagesektoren. Ny rammeplan 2017 stiller tydelige krav til barnehageansatte. Forslaget til ny bemanningsnorm på en voksen per tre barn under 3 år og en voksen per seks barn over 3 år er alene ikke god nok bemanning.
Flere barn under 1 år begynner i barnehagen. Hele 82 % av 1–2-åringene hadde barnehageplass i 2016. De trenger trygge, sensitive og tilgjengelige voksne. Som ser barna, støtter de i utforsking, trøster og organiserer følelsene sine (Trygghetssirkelen). Vi kan aldri erstatte mor og far, men vi skal være en trygg nr. 2. Hverdagen til disse aller minste blir ved for lav bemanning noe som kan minne om «samlebånds»-prinsippet. Måltid, bleieskift og påkledning skal skje uten tid til en hyggelig stund en til en? Ett-åringene er i barnehagen. Da må vi kunne gi dem den tryggheten og trøsten de trenger. Barna har ofte fulle plasser og er i barnehagen 7–8 timer. Vi skal tilrettelegge for omsorg, lek, læring og god stemning for alle hele dagen. Det er vanskelig å strekke vaktene utover en lang åpningstid. I dag kan ansatte være lenge alene på jobb med store grupper før neste ansatt begynner. En god start på dagen er avgjørende for en god dag. Forskning (Drugli m.fl. 2017) viser at stressnivået til små barn med lange barnehagedager er høyere når de er i barnehagen enn hjemme. Dette krever god bemanning på ettermiddagen, en periode av dagen der det foregår mye.
Alle barn skal bli sett og hørt og få mye kjærlighet og varme i form av gode relasjoner. Rammeplanens verdigrunnlag sier at vi skal: «møte individets behov for omsorg, trygget, tilhørighet og annerkjennelse og sikre at barn får ta del i og medvirke i fellesskapet.» De fleste barna har en fin utvikling, så er det alltid barn som ligger i ytterkanten (Normalfordelingskurve. Bukowski og Abecassis 2007). Disse barna i «faresonen» må hjelpes til selvhevdelse og til å bli inkludert. Trygge det barnet som velger å ikke snakke i barnehagen. Være oppmerksom på de passive barna som er sjenerte og sårbare, de trenger å bli sett og pushet mildt. Noen har angst og kanskje traumer. Disse barna og foreldrene trenger ekstra omsorg og tett oppfølging. Være i forkant av det barnet som stadig havner i konflikt med de andre. De kan bli syndebukker og få et negativt stempel både hos barn og voksne. Bruke kvalitetstid sammen med bare en voksen. Viser dette barnet lite empati i tillegg til en utagerende adferd, så er fremtidsutsiktene dystre. Jo bedre relasjon vi har til disse barna, dess mer kan vi hjelpe dem. Gode relasjoner er summen av det gode samspillet en har hatt med barna. I en hverdag med for få ansatte og en travelhet vil disse gode møtene mellom barn og ansatte bli mindre. Samspillskvaliteten blir merkbart dårligere ved for få ansatte.
Bevilgninger til ekstra ressurser er ikke lett å få tak i. Tall fra Udir viser at gruppen barn som får spesialpedagogisk hjelp er høyest blant fem-åringene. Barn kan gå flere år i barnehagen før de får ekstra ressurser. Disse barna må hjelpes individuelt innenfor ordinær bemanning. Samtidig så må det søkes veiledning, innhentes kunnskap hos andre instanser, prøves ut tiltak og henvises. Disse foreldrene trenger også ekstra støtte.
Rammeplanen sier at vi skal «Forebygge, stoppe, og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønster» (Rammeplanen 2017). Utestenging er en vanlig form for mobbeadferd i barnehagen. Utestenging skjer oftere i utetiden, en tid med mindre bemanning på grunn av pauseavvikling og møter. «Felles for de barna som ganske systematisk blir utestengt fra lek de dagene observasjonene pågår, er at de ikke blir sett av de ansatte i barnehagen» (Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen. Lund. 15) Mobbing er vondt for alle. Vi skal både forebygge, lage planer og følge opp mobbing. Være tilstedeværende og påkoblet i forhold til de barna som har begynnende mobbeadferd. Barndommen former den man blir i livet og da er det viktig at man har det trygt og godt i barnehagen.
Ved gratis kjernetid for familier med lavere inntekt, har regjeringen lagt et grunnlag for integrering i barnehagene. Totalt er 17 % av barn i norske barnehager minoritetsspråklige. Kloke ansatte med god tid må møte disse barna. Morsmålsassistenter som snakker språket kan være vanskelig å få tak i. Tid til egne språkgrupper er ikke lett å prioritere med mangelfull bemanning. Er dette en god nok start?
Mange barnehager har begrensinger på vikarbruk ved sykdom og ferier på grunn av økonomi. Det kan være hele dager eller uker med mindre bemanning. Å flytte barn og voksne fra en avdeling til en annen for å hjelpe ut er en fortvilende situasjon hvis det skjer ofte. Barnehageansatte er utsatte for smitte. Sykefraværet er høyt, landsgjennomsnittet ved siste måling var på 8,1 prosent. Barna og de ansatte må sikres tilgang til jevn og god bemanning uavhengig av fravær og ferie.
Det har vært en urettferdig lokal variasjon i barnehagefinansieringa. En bemanningsnorm vil overstyre kommunen økonomisk. Vi må verne om barna med effektivitetstankegangen som rår. En statlig regulert norm er på sin plass da vi har nesten 50 prosent private barnehager. Det er et politisk ansvar å finansiere likeverdig og samtidig satse på barnehager. Det bør være en tydelig og bindende norm som er avklart på sentralt hold. Ord som tilstrekkelig og forsvarlig har gitt et handlingsrom som ikke er av god kvalitet. Det er ikke godt nok å ha full bemanning høyst 3–4 timer om dagen. Forslaget om en voksen per tre barn under 3 år og en voksen per seks barn over 3 år er alene ikke godt nok. Det finns forskning som sier at store grupper og lav bemanning ikke er bra for barna! Nå må staten prioritere den viktigste ressursen i barnehagen, ansatte. Vi har kompetanse, vi får flere pedagoger, men vi mangler grunnlaget for den pedagogiske kvaliteten; god nok bemanning!