06-11-2014

Genmodifisiering - debatt preget av forskningsjuks og "parallellvitenskap"

Det politiske bråket etter at miljøvernminister Trine Sundtoft åpnet opp for to typer genmodifisert mais har i stor grad rot i en forskningsjuks-skandale i Frankrike, og uriktige påstander om kreftframkallende virkninger av slik mais.

Har du sett bilder av hvite forsøksrotter med enorme, groteske svulster? De er nærmest ikoniske for ”Marsjen mot Monsanto” og motstanden mot genmodifiserte organismer (GMOer). Mange påstår fortsatt at svulstene skyldtes nettopp GMO-ene. Men slik er det ikke!

Bilde fra Seralinis nettsted gmoseralini-org

Rottene som ble brukt i forsøket er av en stamme som naturlig utvikler slike svulster hvis de lever lenge nok. Den franske forskeren Giles-Eric Seralini gjorde et forsøk der slike rotter fikk GMO-basert fôr i svært lang tid, forsøket varte i to år. Og svulstene kom. De frastøtende bildene og nyheten om at GMO-fôr ”forårsaker kreft” ble spredt til all verdens aviser. Seralini holdt pressekonferanse for utvalgte journalister, som måtte godta omfattende krav om hemmelighold før deadline. Kravene var et brudd på god presseskikk og forskningsetikk.

Forsøket var i virkeligheten designet slik at man aldri kunne ha påvist den kreftfremkallende effekten Serali hevder å ha funnet. Seralini formidlet ikke til omverdenen at forsøksrottene som fikk ”vanlig” for, uten GMO-er, fikk de samme svulstene. Det var i praksis like mange rotter med svulster i kontrollgruppene som i de gruppene som fikk GMO-fôr.

En ansvarlig forsøksleder ville ha avsluttet forsøket langt tidligere, og spart dyrene for enorme lidelser. Siden forsøksdesignen gjorde det umulig å påvise signifikante forskjeller mellom gruppene var lidelsene til ingen ”nytte”. Det er vanskelig å forstå Seralini annerledes enn at han ønsket å kjøre forsøket helt ut for å få de groteske bildene til rene propagandaformål.

Seralini fikk publisert studien i et anerkjent tidsskrift. En rekke kritiske publikasjoner påviste de eksperimentelle og etiske svakhetene ved Seralinis studie. Redaktøren i tidsskriftet etterkom kritikken og annullerte Seralinis publikasjon. Foruten designen, var det forsøksdyretiske problemer som særlig ble vektlagt. Ingen andre har påvist noen kreftfremkallende effekt, og alt vi vet nå tyder på at det ikke er noe ved GMO-teknologi i seg selv som skulle tilsi at den finnes. Tvert i mot: det er gjort en lang rekke forsøk som ikke viser noen slik effekt.

Seralinis tekst er republisert uendret i et annet tidsskrift, med betingelse av at han skulle gjøre sitt råmateriale tilgjengelig. Så langt har han ikke gjort dette. Kritikken som ledet til at den opprinelige publikasjonen ble trukket, står ved lag.

Mange GMO-motstandere, også i Norge har trass dette fremstilt Seralini som en forfulgt martyr. Det fins flere nettsteder der Seralini fremstilles som en stor mann. Greenpeace og Norges Miljøvernforbund har deltatt i denne kampanjen.

Molekylærbiologen Marcel Kunz beskriver denne prosessen som et eksempel på ”det postmoderne angrepet på vitenskapen”. I denne ”parallellvitenskapelige” verdenen fins egne tidsskrift, egne symposier, og egne nettsteder. Innholdet er kvasivitenskap. Men innpakningen er svært forseggjort, og til forveksling lik ekte naturvitenskap, noe som berettiger et eget ord: ”parallellvitenskap”.

Det alvorligste ved slik parallellvitenskap er at den når fram til politikere og beslutningstakere. For legfolk kan det være vanskelig å skille mellom ekte og parallell vitenskap. For pressen er kravet til ”balansert framstilling” og det å ”slippe til ulike syn” i veien. Situasjonen er slående lik klimadebatten. Mens verdens ledende geofysikere er enige om at klimaendringene er alvorlige og virkelige, velger presse og politikere å forholde seg til ”ulike syn”, og helt perifere forskere - eller amatører - tillegges samme vekt som de internasjonale toppforskerne.

Flere organisasjoner med Greenpeace i spissen har lansert en kampanje for å få EU til å droppe stillingen som ”chief scientific officer”. Årsaken er at molekylærbiologen Anne Glover, som har stillingen i dag, har framholdt at all vitenskapelig konsensus tilsier at GMO-er i seg selv ikke er giftige eller farlige. Glover har i praksis vært en garantist for at naturvitenskapelig kvalitet var grunnlaget for kommisjonens politikk i spørsmål om GMO og helse. Disse organisasjonene vil heller at EU-kommisjonen skal få råd direkte fra en rekke uavhengige politiske organisasjoner – les: dem selv. Det ville åpne for parallellvitenskap og ekte vitenskap som likestilte bidragsytere til beslutningsgrunnlag. Det er sterk uro blant ledende forskere over hele EU-området over denne utviklingen.

Mer enn 80 sabotasjeaksjoner mot europeiske GMO-forskningsprosjekter er avdekket. Verst er situasjonen i Asia, der sabotasjeaksjoner mot dyrking av ”Golden Rice”, en spesiell GMO-ris med ekstra innhold av A-vitamin, har satt denne dyrkingen kraftig tilbake. A-vitaminmangel er en viktig dødsårsak i store deler av Asia. Det finnes ikke alternative A-vitaminkilder.

India har vært rammet av aksjoner mot GMO, blant annet med falske påstander om masseselvmord blant bønder etter overgang til GMO-dyrking. Indiske myndigheter har forbudt Greenpeace å overføre penger til GMO-motstandere i India, og betrakter organisasjonen som en trussel mot landets økonomiske utvikling. Særlig for Indias viktige bomullproduksjon har GMO-bruk bidratt til redusert sprøytemiddelbruk og økt vekstutbytte. Bra - både for folkehelsa og for bruttonasjonalproduktet.

En rykende fersk og svært omfattende metastudie finansiert av europeiske og nasjonale forskningsråd, helt uten bånd til industrien viser at GMO-bruk gir betydelig redusert forbruk av sprøytemidler, og høyere vekstutbytte i forhold til areal. For en verden der befolkningen stadig øker er økt matproduksjon helt nødvendig, samtidig som det økologiske fotavtrykket fra matproduksjonen ikke bør økes. GMO-er er ett av flere verktøy som kan sikre verden tilstrekkelig mattilgang på en bærekraftig måte.

For samfunnsdebatten er denne “parallellvitenskapen” en katastrofe. Husk det neste gang en politiker nevner ”kreftfremkallende” GMO-er.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!