Nå er det ett år siden protestene i forbindelse med Returmarsjen startet. Kapasiteten på sykehusene i Gaza er sprengt og flere enn 6.300 unge gutter og menn har fått alvorlige skuddskader. Fortsatt venter altfor mange av dem på behandling.
Når jeg kommer inn på venterommet på Al-Shifa-sykehuset klokken halv åtte om morgenen, er det allerede rundt 40 gutter og unge menn der, nesten alle på krykker. Fra de bandasjerte beina deres stikker det ut metallbolter som skal fungere som midlertidig støtte for brukne eller knuste bein. Midlertidige løsninger er det beste de har fått, kanskje måneder etter at de ble skutt.
Risikerer amputasjon
Siden mars 2018 har vi i Leger Uten Grenser behandlet flere enn 3.500 pasienter med skuddskader i Gaza. Nesten alle vil trenge videre fysioterapi og rehabilitering. Mange har behov for avansert kirurgisk rekonstruksjon for at bein og sår skal leges ordentlig, en behandling som kan ta måneder eller til og med år. En behandling som nesten ikke finnes i Gaza i dag.
Gutter ned i 13-årsalderen risikerer å amputere beina sine fordi de ikke får behandling i tide og fordi det mangler nok kvalifiserte helsearbeidere.
6.200 mennesker ble skadet mellom 31. mars og 31. desember 2018, ifølge palestinske helsemyndigheter. Å gi forsvarlig behandling til så mange pasienter med slike skader på så kort tid er ressurskrevende og ville ha vært en utfordring for de aller fleste helsesystemer i verden. Det har vært, og er fortsatt, svært utfordrende for helsevesenet på Gaza, som allerede hadde store mangler før protestene startet og som nå har sprengt kapasitet. Det store pasienttrykket har også konsekvenser for de som er syke eller trenger annen helsehjelp.
Ikke bare et helseproblem
For de unge guttene og mennene med kompliserte skuddskader er risikoen for alvorlige infeksjoner og amputasjon høy hvis de ikke får tilstrekkelig kirurgisk behandling i tide. I et samfunn hvor arbeidsledigheten blant ungdom er over 70 prosent, vil dette gjøre det enda vanskeligere for dem å leve et selvstendig liv fremover. Hvordan skal en ung mann uten bein finne arbeid? Hvordan skal familien forsørge ham?
En annen dag reiser en kollega og jeg til Dar Al Salam-sykehuset. Den første pasienten min der er en gutt på 13 år. Han ble skutt rett under kneet da han og familien hans protesterte på grensen mot Israel for flere måneder siden. Som hos de fleste andre pasientene har kulen laget et lite inngangssår på den ene siden av leggen og et 12 cm åpent, dypt utgangssår på den andre. Han forteller meg om den plutselige smerten da kulen traff ham og om frykten for å dø.
Vi renser såret og leggbeinet, løfter en muskel og får dekket det dype utgangssåret. Til slutt transplanterer vi hud og legger den over muskelen. Såret er endelig dekket, noe som optimalt burde ha vært gjort for lenge siden, rett etter at han ble skutt. Fra nå tar det rundt to uker før man ser hvordan såret gror og om livet for den unge gutten vil kunne bli som før.
Må kunne henvises ut av Gaza
Siden volden brøt ut i mars 2018 har vi i Leger Uten Grenser tredoblet innsatsen vår i Gaza. Teamet jobber på spreng og gjør alt vi kan for å hjelpe ofrene. Men det er ikke nok, behovene er altfor omfattende. Det er helt avgjørende at de ansvarlige myndighetene i Israel og Palestina gjør alt de kan for at de som er skadet får nok helsehjelp i tide. Helsevesenet i Gaza må styrkes så fort som mulig. Og for at det store antallet pasienter med kompliserte skuddskader skal få behandlingen de trenger, må også andre land åpne sine spesialsykehus. Da er det også viktig at pasientene som henvises ut av Gaza får tillatelse til å reise gjennom eller til nabolandene, og til å komme tilbake når behandlingen er fullført.
Rett etter at jeg kom hjem ble jeg oppringt fra kollegaene mine i Gaza. De fortalte meg at 13-åringen nå er på bedringens vei og at såret gror godt. Det var et lite lyspunkt, men jeg vet at det finnes så mange unge som ham som fortsatt venter på behandling.
Vi kan ikke svikte disse unge menneskene. For gjør vi det, svikter vi også deres håp om en bedre fremtid i Gaza.