Å sikre seg støtte fra de kristne velgerne er viktig for å kunne bli valgt eller gjenvalgt som president i USA. Da Donald Trump overraskende slo Hillary Clinton, var det blant annet fordi et stort flertall av såkalte evangelikale kristne støttet Trump.
Han ga dem to løfter: Han skulle sørge for at en konservativ dommer ble oppnevnt i Høyesterett, og han skulle flytte USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Begge løftene er nå oppfylt. Konservative Neil Gorsuch tok sete i Høyesterett i fjor, og i vår ble ambassaden flyttet til store protester fra verdenssamfunnet.
Så kom den store og overraskende gavepakken til president Donald Trump sist uke. Høyesterettsdommeren Anthony Kennedy varslet at han trekker seg fra Høyesterett. Han er ikke i familie med de virkelige kjente Kennedyene, men meldingen ga 81-åringen en oppmerksomhet som om han hørte til i Kennedy-klanen.
Nyheten utløste et vell av reaksjoner, og president Donald Trump var straks en av dem som lot høre fra seg. På sedvanlig selvopptatt vis, satte han seg selv i sentrum. Presidenten hevdet at Kennedy gjennom oppsigelsen viste ham tillit, siden Trump får en avgjørende rolle i å nominere ny dommer.
Amerikansk høyesterett har en avgjørende innvirkning på sentrale politiske saker. En av dem har vært abortsaken. Det var en kjennelse i høyesterett som banet vei for fri abort i USA i 1973. Anthony Kennedy har vært på flertallsiden. Dette kan nå bli forrykket. Dermed kan det bli opp til hver delstat om fri abort skal være tillatt. Kommentatorer hevder at dette kan føre til endring i opp mot 20 stater.
Abortspørsmålet har vært og er den klart viktigste saken for kristne amerikanske velgere. Så lenge Donald Trump kan få bevegelse i abortsaken, ser disse velgerne gjennom fingrene med at han personlig ikke fremstår som så veldig gudfryktig.
Kennedys retrett forbedrer Donald Trumps mulighet til å bli gjenvalgt som president i 2020. Han kommer til å være rå på å finne en kandidat til Høyesterett som høster applaus fra mange kristne grupperinger. Dermed kan den sittende presidenten kjøre en valgkamp overfor disse gruppene om at han er til å stole på og at han overoppfyller sine løfter.
En president som får muligheten til å utnevne to av ni høyesterettsdommere, kan virkelig hevde at han har satt sitt preg på amerikansk politikk i flere tiår fremover. I USA er det ikke noen aldersgrense for dem som bekler høyesterettsembetet. De kan sitte så lenge de vil, og det er ytterst vanskelig å be dem gå.
To av de sittende medlemmene er over 80 år. Neil Gorsuch, som ble utnevnt i fjor, er akkurat fylt 50 år. Han kan fort bli sittende i 30 år. Følger Trump samme aldersstrategi, har han fått plassert to dommere for en mannsalder. Det kan også skje at 85 år gamle Ruth Bader Ginsburg om ikke så lenge finner ut at nok er nok. Hun ble oppnevnt i 1993 av Bill Clinton. I så fall kan tre av ni høyesterettsdommere komme til å være oppnevnt av Donald Trump. Hvem så for seg en slik utvikling tre år tilbake i tid?
Man kan virkelige spørre seg hvorfor USA ikke har aldersgrense for høyesterettsdommere. Svaret virker ganske enkelt. En slikt initiativ må komme fra presidenten. Ingen sittende president vil redusere sin mulighet til å utøve makt. Dermed blir det status quo.