ANNONSE
OSLO 20160315. 
 Blå i Brenneriveien nederst på Grünerløkka. 
 Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

OSLO 20160315. Blå i Brenneriveien nederst på Grünerløkka. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Vis bildetekst
Foto:

25-05-2016

Gatekunst inn i byrommet

Et nytt kapittel i gatekunstens historie i Oslo.

Byrådet vil at Oslo skal være en mangfoldig kulturby, og vi har lagt fram en gatekunstplan som skal sikre flere og mer mangfoldige kunstuttrykk i byens offentlige rom og der folk bor. Barn og unge skal gis nye muligheter for kreativ og kunstnerisk utfoldelse gjennom gatekunst. Kunsten skal kunne provosere, engasjere og utfordre. Den skal være åpen, gratis og tilgjengelig. Vi anerkjenner gatekunst på lik linje med andre kunstformer.

Gatekunst er en kunstform som har fått sterkt gjennomslag i urbane miljøer både i Norge og internasjonalt. Gatekunsten appellerer direkte til publikum gjennom overraskende møter, ofte på steder der kunst tidligere ikke har spilt en sentral rolle. Eksempler på dette finnes blant annet på Tøyen, Torshov, Grünerløkka, Veitvet og i Gamlebyen.

Gatekunstens historie

Generelt har mennesket til alle tider hatt behov for å ytre seg i det offentlige rom og sette sine merker på verden. Gjennom hele menneskets historie har anonyme strektegninger, magiske og rituelle bilder, humoristiske og selvskrytende kommentarer, slagord og politiske utsagn blitt oppført.

Helleristninger, hulemalerier og forhistoriske bilder og tegn finnes over hele verden. I romersk tid var graffiti en allmenn og respektert skriveform. Bevarte eksempler er mange, spesielt i Pompeii og Roma. Graffiti var vakkert utført i husenes representative rom.

Reklame- og skiltmalere hadde sin storhetstid i Norge fram til 2. verdenskrig. Reklame som veggmaleri var svært vanlig. Om det gjaldt sjokolade, sardiner, margarin eller andre varesorter ble det presentert i store oppslag, gjerne med et humoristisk eller eksotisk tilsnitt.

Samarbeidet mellom Pablo Picasso og Carl Nesjar resulterte blant annet i relieffet «Fiskene» på gavlveggen på Y-blokken i Regjeringskvartalet. Dette storstilte eksemplet på kunstgraffiti i samspill med Viksjøs arkitektur er et unikt eksempel på modernismen i Norge.

Ulike former for gatekunst har hatt stor påvirkningskraft på populærkultur, reklame, billedkunst og grafisk design i vår egen tid. Mange av utøverne har også utdanningsbakgrunn fra disse feltene.

Gatekunst i dag

I første rekke bekrefter de historiske eksemplene at grunnforutsetningen for gatekunstkulturen slik vi kjenner den i dag, inngår i en historisk tradisjon. Det handler om å sette sitt merke på, ta en plass i det offentlige rom og å gi uttrykk for meninger og synspunkter der folk ferdes. Et ønske om dialog og deltagelse og det å bli sett, er et grunnleggende prinsipp i gatekunsten. Gatekunst handler også om å tilføre det offentlige rom estetiske kvaliteter, peke på det uanselige eller prege det forfalne med skjønnhet. Faktorene som kompliserer gatekunstaktiviteten i dag er mengde og omfang i kombinasjon med mangel på kvalitet.

Grovt sett kan man si at det er om lag 30 år siden norsk ungdom begynte å male graffiti i omfattende skala. Graffiti spilte en framtredende rolle i amerikansk hip hop-kultur. Hippiekulturen og 1960- og 70-tallet er et annet utgangspunkt hvor uttrykkene var enklere i utførelse og ofte knyttet til et ønske om å formidle politiske utsagn. Denne visuelle uttrykksformen, slik vi kjenner den i dag, fulgte hip hop-kulturen inn i norske ungdomsmiljøer. Endringen fra de første forsøkene til dagens situasjon har vært stor. Kunstnerisk har uttrykksformen hatt en omfattende og mangfoldig utvikling.

Gatekunsten har utviklet seg i mange retninger og uttrykket favner både veggmalerier, ulike typer graffiti og sjablongkunst. Estetikken har sine egne koder som fungerer, og er tydelig lesbare innad i utøvermiljøene. Kodene kan være uforståelige for utenforstående. Å være synlig er et viktig poeng som skaper respekt innad i eget miljø.

I en utvidet sammenheng er gatekunst blitt tatt inn i varmen av museer og gallerier. Store gatekunstutøvere hylles i separatutstillinger, og gatekunst er blitt overført til lerret og selges til meget høye priser.

Gatekunst i norske og nordiske byer

I mange land er gatekunsten et akseptert innslag. Dette er ikke et nytt fenomen, men har en historisk forankring som en selvfølgelig del av det urbane bybildet. Nulltoleranse har stort sett kun vært praktisert i de nordiske landene, men utviklingen også her har beveget seg mot opphevelse av forbudet. København forlot prinsippet om nulltoleranse i 2005, Helsinki fulgte i 2010, Stockholm behandler forslag om å åpne opp for gatekunst. Det er grunn til å tro at dette skyldes økende offentlig interesse for gatekunst som kunstuttrykk.

En rekke norske byer har allerede satset på gatekunst. For eksempel har Drammen gjennomført U-gangprosjektet hvor fotgjengerunderganger har fått gatekunst. Både gatekunstnere og tradisjonelt utdannende kunstnere har medvirket. Drammen kommune har i tillegg et punkt om graffiti og gatekunst på sine nettsider hvor det blant annet er lagt ut enkle råd til utøvere og råd til byggeiere. Kunstnerne som selv har funnet fram til vegger de vil bruke, søker formelt og det inngås skriftlig kontrakt med veggens eier.

Mer gatekunst i Oslo

Vi inviterer gatekunsten inn i byrommet. Dette krever en holdningsendring og felles forståelse som signaliserer velvillighet, interesse og kunnskap om gatekunst.

Tilrettelegging for alle utøvere vil være en forutsetning for en nyansert og positiv utvikling innen gatekunsten. Dette vil i realiteten innebære etablering av ulike arenaer, både frie vegger, åpne for alle, og større arenaer og visningssteder for profesjonelle utøvere. Gatekunstnere holder i disse dager på å dekorere fem T-banestasjoner på Østensjøbanen.

Gatekunst er en demokratisk kunstform der det er åpent hvem som ytrer seg og hvordan, det er lett for oss andre å komme i kontakt med kunsten og bli inspirert. Og inspirasjon er drivstoffet for byen vår.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!