Norsk interesseforening for stamming og løpsktale (NIFS) er en frivillig organisasjon som representerer personer med taleflytvanskene stamming og løpsk tale, en gruppe som utgjør cirka to prosent av befolkningen. Stamming og løpsk tale er en utfordring for den enkelte som stammer eller som har løpsk tale, og forskning, både internasjonalt og nasjonalt har vist at denne gruppen har redusert livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen, at det går utover jobb og det sosiale livet til den enkelte, men at god logopedbehandling hjelper.
Rundt 50.000 nordmenn stammer, og anslagsvis like mange har en langt mindre kjent taleflytvanske, løpsk tale. Barn i barnehagen, barn og unge på skolen og i utdanning, og voksne i arbeidslivet som er avhengig av logopedbehandling, risikerer å få et enda svakere tilbud enn i dag. Tidligere i år kom Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (Nordahl-utvalget) med sin rapport.
Hvor er logopedene?
Hva betyr Nordahl-utvalgets råd for barn, ungdom og voksne med taleflytvansker? Aller mest kritisk er vi til at Nordahl-utvalget tilsynelatende ikke legger opp til at logopeder skal være en del av de nye faggruppene som skissert i Nordahl-utvalgets forslag, basert på den snevre forståelsen av hvilke vanskeområder som i dag eksisterer og som skolen skal ha ansvar for. NIFS frykter at stamming og løpsk tale er blant de vanskene som ikke i det hele tatt er med i regnestykket til Nordahl-utvalget.
Skal logopeder være en del av de faggrupper som skal jobbe med barn og unge som trenger varige og omfattende individuelle tiltak som omtalt i rapporten? For skolebarn som stammer, som er i en meget alvorlig situasjon der de trenger hjelp til å lære å mestre, kontrollere og leve med stammingen, er de helt avhengig av logoped på lenger sikt. Mange trenger å komme tilbake i korte perioder om man avbryter behandling eller tar pause.
NIFS anser det som positivt at Nordahl-utvalget vil at det skal være enklere å få hjelp enn i dagens PPT-system, og at hjelpen skal være bedre enn i dag og håper at det med tiden også kommer mer konkrete forslag på hvordan dette skal gjennomføres. NIFS mener langsiktig, systematisk arbeid og mer direkte veiledning til lærere når ulike situasjoner oppstår er mye bedre enn at det skulle komme på etterskudd med flere måneders ventetid. Tidlig innsats krever handling.
10 av 100 barn stammer
Cirka 10 prosent av barnehagebarn har en periode med stamming. Det er ikke mulig å skille mellom dem som «vokser det av seg» og de som fortsetter. Nyere forskning i Australia og Nederland har kommet frem til at tidlig innsats og tidlig behandling kan redusere antallet barn som fortsetter å stamme. Da er det viktig at det er tilgjengelige ressurser i form av logoped. For å hjelpe den store gruppen med barn som stammer trenger man logopeder i de nye ressursteamene.
I flere år har vi sett at det er for få logopeder i Norge til å gi tilstrekkelig hjelp til personer med taleflytvansker. Logopedbehandling har hjemmel i barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven. På grunn av dette omstendelige kaoset, kan kommuner gi avslag til de som trenger logoped og kutte ned logopedstillinger for å spare penger. Paradokset er at privatpraktiserende logopeder får refusjon fra det offentlige gjennom Helfo, enten om det er via kommunen eller Helfo, dekker staten behandlingen. I praksis betyr dette at om det ikke er et marked for private logopeder, sitter det barnehagebarn, skolebarn og voksne uten noen form for hjelp – til tross for at de har rett til å motta hjelp i ulike lovverk. Barn og voksne med taleflytvansker får altså helt forskjellige tilbud. Om ikke kommunene tar ansvar for å gi et tilbud, hvem skal ellers gjøre det?
Mener Nordahl-utvalget at stamming eller løpsk tale som logopeder jobber med utenfor og i klasserommet, ikke bør være en del av det offentlige opplæringstilbudet? Det virker nemlig slik at Nordahl-utvalget ikke anser disse brukerne som «barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging». Dette vil få drastiske konsekvenser.