Debatt

Frustrert mann på Stortinget

«Politikk er sirkus. Politikk er skandalejakt og såpeopera».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ordene er ikke mine. De tilhører Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, psykolog, forsker og ekspert på grønn økonomi ved BI. I en morsom, spissformulert og tankevekkende kronikk i Dagens Næringsliv mandag summerte Stoknes sine inntrykk etter sju måneder på Stortinget.

Stoknes hadde ikke tenkt seg at han skulle møte på Stortinget i en periode da skandalene dominerte norsk politikk. Som nummer to på MDGs Oslo-liste rykket han inn da førstekandidat Une Bastholm gikk ut i foreldrepermisjon. Hans første store oppgave ble arbeidet med statsbudsjettet. Han gikk løs på jobben med forskerens seriøsitet. Det gjorde ikke mediene og publikum. De var mer opptatt av Carl I. Hagens forsøk på å bli valgt til medlem av Nobelkomiteen. Først da ble presselosjen i stortingssalen fylt til randen. Stoknes lurer på hvordan «Carls påtatt sårede narsissisme kunne bli nasjonens viktigste fokus». Svaret er Carl I. Hagen. Han behersker fortsatt kunsten med å få oppmerksomhet rundt sin sak og sin person. På godt og vondt kan Stoknes og andre nybegynnere på Stortinget lære litt av Hagen.

MDG-representanten var på Stortinget for å snakke om klima og miljø og løsninger for å få økonomien raskere i grønn retning. MDGs mange gode, grønne saker druknet i skandalesaker. «I støyen fra syndebukkjakten på Thommessens grandiose stortingsombygginger og overskridelser, om åker-sex mot Skei Grande, 10-menn-som-vil-ha-fitta-di på Senterparti-hyttetur, noen overdoser ACER-paranoia, og ikke minst fra ex-justisminister Listhaugs grenseløse utnyttelse av grumsete fremmedfrykt og hat mot Arbeiderpartiet».

Det er en festlig og ganske treffende oppsummering av norsk politikk det siste året. Men hans konklusjon om at «Politikk er sirkus. Politikk er skandalejakt og såpeopera», vil jeg ikke skrive under på.

Det har vært forsket og skrevet bindsterke verk om Stortinget. Ingen statsviter eller historiker har noen gang sammenlignet huset på Løvebakken med et sirkus. Våre stortingsrepresentanter er seriøse. Flertallet er hardt arbeidende kvinner og menn. Norsk politikk og Stortinget hevder seg godt sammenlignet med alle andre land. Stoknes har rett i at det kan være vanskelig å komme på med partiets saker i mediene. Skandaler prioriteres foran det saklige. Stortingsvedtak og debattene refereres ikke som før i tida. Det er likevel feil å hevde at ikke partiene slipper til i mediene. Statsbudsjettene og de store debattene får bred dekning. Det er flere gode kommentarer i avisene, i radio og i TV nå enn tidligere. Valgkampene dekkes bredt.

Stoknes havnet på Stortinget i et dårlig politisk halvår, i et unntaksår. Forrige stortingsperiode var til sammenligning et eneste langt gjesp. Det var harde dragkamper om statsbudsjettene og noen «nesten-kriser», men regjeringen satt trygt takket være samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. I inneværende periode står mindretallsregjeringen uten avtale. Det blir nødvendigvis mer dramatikk av slikt.

Det var i forrige stortingsperiode mye debatt om grønn politikk. Venstre og MDG ledet an. Rasmus Hansson gjorde en utmerket jobb for Miljøpartiet De Grønne. Hansson beviste at det er mulig å få vist seg fram selv om man er alene om å representere partiet på Stortinget. Forutsetningen er at man opptrer som politiker og ikke som forsker. Rollen som stortingspolitiker må læres. Ingen blir mester etter bare sju måneder.

Stoknes skriver at han hadde tenkt å bruke sin faglighet som styrke i politikken, men at «faglighet er impotent». Han hevder at politikkens hovedjobb er synlighet og markedsføring mot velgerne. Det er nå en gang slik at man ikke blir gjenvalgt hvis man er usynlig for velgerne. Jeg mener at Stoknes overdriver grovt når han hevder at man må danse med i dansen, glefse, vinne retoriske boksekamper med innøvde «soundbites» fra kommunikasjonsrådgiver, mens man projiserer vinnerevne og autoritet som skal oppleves troverdig og folkelig. «Uansett parti er dette spillet demokratisk selvødeleggende i en tid dominert av nye medier, noe vi ser i en rekke land», hevder han.

Ingen av dagens norske partiledere opptrer på denne måten. MDG-representanten beskriver Donald Trump. Ikke Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre.

Stoknes avslutter sitt fyrverkeri av en kronikk med spørsmålet om han vil stille til stortingsvalg ved neste valg. Han vil bestemme seg i god tid før 2021, før neste episode av «Forviklingar».

Hovedinnvendingen mot dagens stortingsrepresentanter er at de er for like. Det er for mange «broilere» på Tinget. Per Espen Stoknes bør stille på nytt. Stortinget trenger folk som er annerledes. Men de må stå fram. Slik at velgerne får øye på dem.

Mer fra: Debatt