Fra 2019 blir det en betydelig økt skatt for mange lønnsmottakere som følge av økt skatt på diettinntekter og ulike typer av ansatterabatter. Det er svært mange som har et stort antall dager i året hvor de arbeider langt fra hjemplassen. Det medfører ofte store ekstrautgifter til kost og innkvartering. Disse ekstrautgiftene dekkes av arbeidsgiver i form av diettpenger.
I de fleste av landets kollektivtransportselskaper har ansatte fått tariffert retten til helt eller delvis vederlagsfrie årskort på kollektivreiser. Regjeringen har vedtatt at denne fordelen i arbeidsforholdet skal skattlegges fra 2019. Det fører til at mange relativt lavlønte yrkesgrupper som bussjåfører kan få redusert sin inntekt etter skatt opp mot 25.000 kroner. Innstrammingene vil i størst grad ramme vanlige arbeidsfolk. Økt skatt fra 2019 på diettpenger er antatt å ramme om lag en halv million arbeidstakere, for eksempel anleggsarbeidere, som bor mange dager i året i enkel innkvartering.
Det er store forskjeller på hvor mye man skal beskattes avhengig av hvordan man bor på arbeidsoppdrag. Jo finere man bor, jo mer av diettpengene er skattefrie. For eksempel er den skattefrie satsen til kost for å bo på hotell 569 kr, men bor du på pensjonat, hybel eller brakke uten kokemuligheter, er den skattefrie satsen bare 159 kr. Har man kokemuligheter, blir satsen redusert til 88 kroner. De færreste stortingspolitikerne som vedtok disse innstrammingene bor på brakker når de er på arbeidsreiser og har begrenset innsikt i hvilke kostnader som er forbundet med det.
Med bakgrunn i medieoppslag om hvordan enkelte stortingspolitikere fra Frp forholder seg til inndekning av sine arbeidsreiser, er det ingen grunn til å forvente innlevelse i den økonomiske situasjonen for folk flest. Det er ikke slik at folk flest kan leie seg en BMW og dra til Geilo i påsken med familien og få dekket det av sin arbeidsgiver. I et vanlig arbeidsforhold måtte Helge André Njåstad (FrP) reist til Geilo på billigste måte med tog/buss.
Dersom arbeidsgiver oppdaget at formålet med denne «arbeidsreisa» var et møte med Privatmegleren på Geilo, ville det selvsagt blitt stilt spørsmål om dette mer er å betrakte som et tvilsomt forsøk på en subsidiert påskeferie.
Istedenfor skatteskjerpelse på tariffestede goder, mener Fagforbundet at det er all grunn til å øke inntektsskatten for de høytlønte og redusere den for lavtlønte. Det kan gjøres ved økning i progressiv beskatning, eksempelvis ved å øke trinnskatten for årsinntekter over en million kroner, samt økte bunnfradrag. Endringer i inntektsskatten krever ikke noe økt byråkrati og vil oppleves som rettferdig.
Folk flest bør merke seg at i regjeringens forslag til redusert inntektsskatt, gis det tre ganger så høye skattekutt for de med inntekt over en million kroner i årslønn, enn for de fleste som befinner seg i inntektsgrupper mellom 250.000 og 600.000 kroner.