Bernhard G. A. Daub, rektor ved Oslo by Steiner skole, skriver i en kommentar til den omtalte «Malkenes-saken» (Dagsavisen 11. 69): «Fritt skolevalg hører til en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn». En særdeles sterk påstand, for om ikke ordene gis et nytt innhold, betyr det at de fleste (alle?) vestlige demokratier svikter på dette kravet om å ivareta en grunnleggende demokratisk rettighet. I Oslo er det karakterbasert opptak, har man gode karakter kan man fritt velge skole. De andre elevene vil nok tilpasse sine ønsker til det karakternivået de har. Noe som fører til at noen trekker den merkelig konklusjon at elevene kommer inn på den skolen de ønsker. I enkelte land har man privatskoler med høye skolepenger, hvor lommeboka er inngangsbilletten, men fritt er det ikke.
Samtidig er det klart at lektor Malkenes har rett i at dersom man samler elever med svake karakter og lav motivasjon på noen skoler, så får man lett dårlige læringsmiljøer. Men det er sannsynligvis også riktig at i Oslo (den delte byen) kan ikke problemet løses med geografisk opptak. Det finnes andre tenkte løsninger, men felles for disse er at er at de er komplekse – og antakelig ikke gjennomførbare, eller vil ha uheldige bivirkninger.
Ifølge opplæringsloven har imidlertid elevene krav på gode læringsmiljøer. I dag skjer det en klar forskjellsbehandling. Skolene blir – eller ble i hvert fall – tildelt ressurser på grunnlag av stykkprissystemet – hvor prinsippet er: en elev = en elev = en elev. Egentlig en totalt forfeilet modell. Spissformulert: tenk om man på et sykehus sa: en pasient = en pasient = en pasient, og gitt dem samme ressurstildeling.
Men når man ikke kan gjøre noe med inntaket av elever, så må man sette inn personalressurser slik at læringsmiljøet blir tilfredsstillende. Å innføre en felles norm på skolenivå, slik KrF har fått gjennomslag for, er derfor helt forfeilet – her har man ikke forstått problemene. Det er på skolene som sliter med læringsmiljøene det må settes inn store ressurser. Det vil være en særdeles god investering både for elevene og for samfunnet. Dessuten bør et godt læringsmiljø – noe såkalt fritt skolevalg reelt ikke er – være en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn.