Budsjett: Partileder Jonas Gahr Støre la fram Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 i går. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Vis bildetekst
Foto:

Fri fra frieri

Det er overdrevent å kalle det en ørn. Men det begynner å smake fugl av Ap igjen.

Hvis Arbeiderpartiet hadde vært en person på Facebook, ville oversikten over sivil status ha endret seg ganske mange ganger siden 2004. Fra «I et forhold» før valget i 2005, til «Gift» i de åtte rødgrønne årene. Etterpå, og kanskje særlig de siste årene har det ikke vært særlig mye tvil: «It’s complicated».

Men etter at Kristelig Folkeparti, i alle fall brorparten av det, bestemte seg for å avvise Jonas Gahr Støres kurtise, er statusen endret igjen: «Singel» kan være en ganske grei tilværelse for Arbeiderpartiet framover. Det er mulig kjærlighetssorgen og skuffelsen over alt det som ikke ble sitter igjen i toppen i Ap. Men ganske mye tyder på at Støre har hatt godt av å legge samlivsdramaet bak seg.

Hege Ulstein: Hareides dommedag var ikke nødvendigvis dumt for venstresiden

Da Arbeiderpartiet la fram sitt alternative statsbudsjett i går, var det et budsjett uten kontantstøtte, uten ventestønad, uten økninger i barnetrygden. Det var ikke en KrF-flørt, men et signal om at Ap har tenkt å finne ut av ting på egne premisser. Man kan kanskje si at Støre går fra å fri til å være fri.

På gjentatte spørsmål om hva KrF kunne finne av godsaker, hvilke prioriteringer som var lagt for å friste KrF og ikke minst hva KrF ville tenke om den forsvunne kontantstøtten, svarte Støre at «Arbeiderpartiet selvfølgelig ikke skal lage budsjett etter andre partiers førstevalg». Da han ble spurt om faren ved kjappe avgiftspåfunn i siste liten, viste han til plastposeavgiften, sukkeravgiften og flyseteavgiften, alle nattlige avgiftsutskeielser under Erna Solbergs regjering, og svarte at «la nå de som forhandler med KrF svare på det».

Det må jo føles litt deilig. Rett etter valgnederlaget i fjor var det flere som pekte på at alt snakket om å samarbeide med KrF – og til og med Venstre – hadde svekket Aps budskap i valgkampen. Det gjorde det nødvendig å være mindre tydelig og det flyttet partiet til høyre. Fordi prosessen i KrF har tatt så lang tid, har Arbeiderpartiet blitt stående fast i denne posisjonen. Nå er den tida over. Støre og resten av Ap har tre år på seg til å bygge opp et tydeligere prosjekt og et politisk alternativ de kan presentere med selvtillit.

Det alternative budsjettet som ble lagt fram i går er et første skritt på den veien. Ap foreslår å øke skattene med litt over fem milliarder kroner. «Så lite som mulig og så mye som nødvendig», ifølge Støre. Avgiftene økes omtrent like mye. Det gir en økt offentlig inntekt på ti milliarder neste år. Det brukes til en styrking av kommuneøkonomien med 3,5 milliarder, en styrking av sykehusene med omtrent det samme og en klimapakke på tre milliarder. I tillegg kommer en tydelig satsing på å få flere fra trygd til jobb.

Skatteopplegget gir skattelettelser til alle som tjener under 750.000 kroner. De som tjener mellom 750.000 og én million, må betale en drøy hundrings ekstra i skatt i måneden. Mens de som tjener over millionen får en skatteskjerpelse på 7400 kroner.

Den største skatteøkningen kommer på formuesskatt, der Ap foreslår å ta inn drøyt fire milliarder kroner. I tillegg til å sørge for mer penger til velferdsoppgaver og klimatiltak, har denne skatten en annen viktig effekt: Den omfordeler og gjør noe med de stadig økende forskjellene.

Ifølge Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett vil Høyre, Venstre og Frp, innen neste år er omme, ha sørget for at hver og en av de tusen rikeste menneskene i Norge bidrar med 1,3 millioner mindre til fellesskapet hvert år. Mens de rikeste kan nyte godt av et kutt i formuesskatten på 602 kroner dagen, har folk flest fått et kutt som tilsvarer ti øre dagen. Bare neste år foreslår regjeringen et kutt i formuesskatten som betyr 180.000 i lettelse for de aller, aller rikeste, skriver Ap i sitt budsjett.

Arveavgiften: Når pappas penger teller mest

Arbeiderpartiet sier også nei til regjeringens forslag om å sette ned prosentsatsen på alminnelig inntekt fra 23 til 22 prosent. Det gir nesten én milliard mer i offentlige inntekter enn det regjeringen foreslår.

Ett bitte lite ord bærer også bud om at Ap kanskje er i ferd med skaffe seg en tydelig utdanningspolitikk igjen. Det er i så fall på høy tid. Da Jonas Gahr Støre ble intervjuet om det alternative budsjettet av NRKs Lilla Sølhusvik på Politisk kvarter tirsdag morgen, fortalte han om den nye satsingen på mat i barneskolen og gjeninnføringen av frukt i ungdomsskolen. «Og dette er enda viktigere enn å satse på bedre lærere og enda mer læring, matte, norsk..?» spurte Sølhusvik.

«Det er den helt utrolige motsetningen Høyre har klart å skape: Skolemat eller kunnskap. De har glemt ordet og», svarte Støre.

Det ordet bør han og Ap ta med seg i resten av arbeidet med kunnskapspolitikken også. Det finnes flere ordpar der «eller» med fordel kan sendes på skraphaugen og «og» tas inn: Kos og læring. Trivsel og ambisjoner. Glede og kunnskap. Det hadde vært hyggelig. Og fornuftig.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!