Debatt

Fremtidig skolevegring kan ses i barnehagen

Tegn på at noe er galt har ofte vært tydelig lenge, men vi opplever at det er manglende forståelse og kompetanse på hvordan barna tolker verden rundt seg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

17. februar løftet Strand en viktig problemstilling på NRK Ytring om skolevegring og hennes erfaringer som mor til et barn som vegret seg for å gå på skolen. I statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) møter vi barn som har utviklet alvorlig skolefravær. Hos noen var tegnene synlige allerede i barnehagen. Disse utfordringene fortsetter inn i skolen.

Noen elever er overrepresentert blant de som har et alvorlig skolefravær. Dette er ofte elever med nevroutviklingsforstyrrelser, slik som ADHD, Tourettes syndrom, autisme. Elevene har ofte også tilleggsvansker som lærevansker, atferdsvansker, depresjon og angst. Konfliktnivået mellom foreldre, barn, hjelpeinstanser og skole er gjerne høyt og bærer preg av maktesløshet. I dagens system er det uklart hvilke instanser som har ansvaret for å følge opp og koordinere arbeidet.

Økt kompetanse om barn med nevroutviklingsforstyrrelser må inn i barnehagen og skolen. Mangel på kunnskap, medvirkning og tilrettelegging på skolen kan føre til alvorlig skolefravær. Vi får ofte henvendelser fra foreldre som opplever at hele kommunen er imot dem og de får skylden for fraværet.

Politikerne foreslår å innføre fraværsgrense på ungdomsskolen. Vi er positive til en god fraværsrutine, men ikke for å arrestere elevene. Vi må ta et felles løft for å forebygge og jobbe med alvorlig skolefravær. Nasjonale normer for forebygging, hvordan fravær skal registreres, og rutiner for å følge opp elever med bekymringsfullt fravær, vil være en god start. Dette ville være å ta tanken om tidlig innsats på alvor.

Barn med alvorlig skolefravær faller ofte mellom stoler og ingen tar det helhetlige ansvaret. For disse barna er det viktig å jobbe med relasjoner til andre barn og voksne i barnehagen eller på skolen. Utrygge barn trenger en tydelig struktur og forutsigbarhet i hverdagen. Foreldre skal oppleve at barnehagen og skolen ivaretar barna deres på en god måte. Det er avgjørende å styrke elever og foreldre sine rettigheter, og sikre at den nødvendige kompetansen blir koblet inn. Der opplæringssituasjonen ikke fungerer må vi tenke nytt og bruke elevens interesser for å skape relasjon og tenke alternativt om opplæringen. Et eksempel på en slik interesse kan være gaming.

Mer fra: Debatt