29-07-2016

«Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes»

I år skal læreplanen for Kunnskapsløftet fornyes, etter at Stortinget har behandlet Stortingsmelding 28 (2015–2016) «Fag - Fordypning - Forståelse».

Heisann. Dette er en eldre versjon av denne artikkelen. Les en nyere versjon her: Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes.

 

Intensjonen er at fagene skal gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Fagene skal slankes og kompetansemålene skal reduseres. Men fagene er allerede på god vei til å bli oppløst, ifølge Mette E. Nergård og Sylvi Penne ved HiOA. I løpet av det siste tiåret er fagenes innhold og rolle blitt svekket på bekostning av et overdrevent fokus på målbare ferdigheter som lesing, skriving og regning, tilpasset PISA-testenes normsystem. 

Kunnskapsløftets sentrale formålet var/er å løfte elevenes kunnskaper, og en implisitt målsetting var/er å redusere sosiale forskjeller i karakterer. NOVA-rapporten «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» (7/2012) konkluderte med at Kunnskapsløftet (K-06) i løpet av dets fem første virkeår ikke hadde bidratt til å redusere sosiale forskjeller. Læreplanen hadde skapt større sosial ulikhet i skolekarakterer. Dette kunne skyldes flere årsaker, men forskerne bak rapporten så ikke bort ifra at de ambisiøse læreplanene som ble innført var best tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med de største utdanningsressursene. - Alt sett under ett, er det likevel vår vurdering at Kunnskapsløftet har hatt en negativ innvirkning på utviklingen, avslutter forskningsleder Anders Bakken ved NOVA til www.forskning.no . Sosioøkonomisk bakgrunn spiller altså fortsatt en vesentlig rolle for barn og unges muligheter i den norske skolen.

I Stortingsmelding 28 er målstyring et hovedprinsipp. Dét gir grunn til å frykte at oppløsningen av fag vil fortsette og at fokuset på testing av ferdigheter vi forsterkes. Det betyr at flere elever ville falle ut, og at sosiale ulikheter i den norske skolen vil øke. Dessverre. Skolens brede dannelsesoppdrag skal få en tydeligere plass i skolehverdagen. Men det kan synes som det primære mål ikke lenger er gode allmennkunnskaper, i tråd med humanistisk tradisjon. Det tyder mer på at dannelsesidealet er det målstyrte mennesket, mer i tråd med OECDs logikk.

I 2013 nedsatte Stoltenberg-regjeringen et offentlig utvalg som skulle vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, ledet av professor Svein Ludvigsen. Utvalgets hovedinnstilling forelå i fjor. NOU 2015: 8 «Fremtidens skole», beskriver et bredt kompetansebegrep. Elevene må utvikle både faglige og fagovergripende kompetanser, som å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Kompetansebegrepet må derfor inneholde både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.  Innstillingen ble sendt ut på høring til ulike faginstanser og dannet grunnlaget for stortingsmeldingen som politikerne nå skal behandle i løpet av høsten. 

Et noe lengre tilbakeblikk: I stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, 22 (2010/2011) ”Motivasjon – mestring – muligheter”, ble entreprenørskap trukket fram som en av flere tilnærminger som kan benyttes i opplæringen for å bygge opp under læring av fag, grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse. Opplæringen måtte gjøres mer virkelighetsnær og praksisrettet, for å konkretisere teoretisk kunnskap, øke motivasjonen og mestringsopplevelsen, og å hindre frafall i videregående opplæring.  Dette arbeidet videreførte regjeringen i satsningen Ungdomstrinn i utvikling, hvor de overordnende målene er/var at alle skal inkluderes og oppleve mestring, - alle skal beherske grunnleggende ferdigheter og alle skal fullføre videregående opplæring.

I Kunnskapsløftet (K-06) er entreprenørskap omtalt eksplisitt i læreplanene for Samfunnsfag, Kunst og håndverk, Mat og helse, Utdanningsvalg og Valgfaget Produksjon av varer og tjenester.

Internasjonalt snakkes det fortiden om «21st century skills», ferdigheter som er svært viktige i dagens kunnskapssamfunn og i utformingen av fremtidas Informasjonssamfunn. Stikkord er kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning, media- og informasjonskompetanse, problemløsning, innovasjon og entreprenørskap.

For at fagfornyelsen skal være takt med tiden, - aller helst ligge i forkant av utviklingen, bør disse ferdighetene få en mer sentral og tydelig plass i opplæringen; langt tydeligere enn hva som kan leses ut av stortingsmeldinga «Fag – Fordypning – Forståelse». Meldinga presiserer at kritisk tenkning og problemløsning er viktig i skolefagene, og at evne til innovasjon, nyskaping og entreprenørskap er viktige for samfunns- og arbeidslivet. – Bra! Men hvordan disse sentrale ferdighetene (eller kompetansene) skal ivaretas og styrkes, er heller uklart.

 «Entreprenørskap» er nevnt kun 2 (!) ganger i meldinga, under punkt 4: Fagfornyelse. Dét er skuffende. Man burde forventet at en regjering som berømmer privat initiativ og nyskaping, som tilrettelegger for bedriftsetablering og næringsutvikling hadde viet entreprenørskap større plass i (en stortingsmelding om) fremtidens skole.

Det er fortsatt slik at «opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt», slik det er formulert i læreplanens generelle del.  Men for å nå dette målet, - å ruste ungdommene for framtidas yrkesliv, med raske endringer og skiftende krav, må de kreative ferdighetene få en større plass i undervisningen og i opplæringen. Kreative prosesser er av stor betydning. De er ikke alltid målbare, og blir ofte nedprioritert. Det er det målbare som vinner terreng og gir uttelling (på vitnemålet), dessverre. Regjeringen signaliserer en altfor passiv holdning til de nevnte kreative ferdighetene

I stortingsmeldinga foreslår departementet tverrfaglige tilnærminger til temaer som demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Det låter bra og bærer bud om rom for varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Kanskje (den utskjelte) tema- og prosjektundervisningen (i L-97) får sin renessanse? En interessant tanke.

Opplæringen i temaet Bærekraftig utvikling skal i tråd med formålsparagrafen bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Ny teknologi og etisk refleksjon knyttet til teknologiutviklingen vil stå sentralt.  Dette lar seg absolutt høre … Et søk på «teknologi» i stortingsmeldinga gir langt flere treff en «entreprenørskap». Teknologi er viet, ikke uventet, stor plass. Det er på dette området at utviklingen går raskest, og dét får konsekvenser for skolens innhold. Begrepet er hyppig omtalt under punktet Fagfornyelse, men ikke foreslått opprettet som nytt obligatorisk fag.  I 2003, derimot, foreslo Kvalitetsutvalget (som skulle vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen) å opprette «Teknologi og design» som et eget fag på ungdomstrinnet. Hensikten var å styrke realfagene, - etter svake resultater på TIMMS- og PISA-tester. Matematikk skulle vise sin nytte som redskapsfag og Kunst &håndverk skulle bidra med det praktisk-estetiske aspektet ved design. Men i stedet besluttet Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004 å legge teknologi og design inn under de ordinære fagene.  Med K-06 ble teknologi og design innført som et flerfaglig emne, fordelt mellom naturfag, matematikk og kunst &håndverk og valgfagene Teknologi i praksis og Design og redesign.

Regjeringen har (dels) valgt å lytte til Ludvigsen-utvalget; de praktiske og estetiske fagene må styrkes. – Bra! Arbeidslivet (og fremtidens samfunn) trenger en lang rekke kompetanser som dette fagområdet inneholder. Det påpekes at det ikke kan forventes at elever velger praktiske og estetiske fag i videregående opplæring dersom de ikke får erfaring med fagene i grunnskolen. Regjeringen erkjenner at Kunst & håndverk er blitt altfor teoretisert med K-06. For å styrke den håndverksmessige delen av faget vil regjeringen utrede om faget kan styrkes ved å dele det i to på ungdomstrinnet. Det skal vurderes å utvikle en egen læreplan i håndverksfag og en egen læreplan for kunstfag, - der elevene må velge en av fordypningene. De to fagene skal fremstå med tydelige ulike profiler, men samtidig omfatte bredden av uttrykk. «Håndverksfag» skal bidra til rekruttering til alle de yrkesfaglige studieretningene. Elevene får ikke håndverkstrening hjemme lenger. Derfor er dette en del av skolens samfunnsoppdrag. Som en konsekvens at dette forventes det at undervisnings-timetallet samtidig økes. Faren ved en deling av faget Kunst&håndverk i to ulike disipliner kan forsterke de sosiale forskjellene, ved at elever med svake karakterer (som ofte kommer fra ressurssvake hjem) velger håndverksfag, mens den flinke «åndseliten» velger kunstfag.

«…Vurderingsordningen i fag har effekt på opplæringen, og erfaring tilsier at eksamen i et fag kan bidra til å styrke prioriteringen av faget…», skriver regjeringen i stortingsmeldingen.  Departementet vil derfor vurdere å innføre lokalt gitt muntlig (!) eksamen etter 10. trinn også for de praktiske og estetiske fagene, på linje med øvrige trekkfag.

I arbeidet med fornyelsen av fagene skal det nedsettes læreplangrupper sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre med faglig og fagdidaktisk kompetanse. Når politikerne skal behandle stortingsmeldingen til høsten, og eventuellt vedta nye vurderingsformer, bør de lytte til disse faggruppene, óg til lærerne i den danske folkeskolen som har gjort forsøk med avgangsprøve i praktiske fag. Noe annet enn en praktisk prøve vil være meningsløst.

Professor Liv Merete Nielsen, ved Fakultet for teknologi, kunst og design HiOA skriver i Form nr.1/2016 at « ..Det er i kombinasjonen med praktisk, kreativ designfaglig nytenkning og problemløsning at arbeid med håndverk kan bane vei for innovasjon og entreprenørskap. Det trenger Norge! ... ». Tiltredes. Måtte politikerne innse dette når fremtidens skole «skal vedtas». 


skole

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!