Fagskolene er det yrkesfaglige motsvaret til universitets – og høyskoleutdanningene. NHO og LO vil ha økt anerkjennelse og betydelig større satsning på fagskolene. Det ser ikke ut til å hjelpe.
Det kom verken en opptrappingsplan eller nye studieplasser i statsbudsjettet for 2019. Mens det tilbys om lag 16.000 plasser til fagskolestudenter har universitets og høyskolesystemet ca. 300.000 studenter. Det går med 0.8 milliarder til fagskolene pr år. Universitets – og høyskolesystemet sluker 39 milliarder. Nær 40 prosent av bachelorstudentene fullfører ikke på normert tid. I av 4 fullfører aldri. Fra fagskolene går tilnærmet alle ut i jobb.
Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) organiserer mange med fagskoleutdanning innen tekniske fag, men fagskolene gir også tilbud innenfor andre fagområder som for eksempel helse – og omsorg. Universitets- og høyskolesystemet er innrettet på at studentene skal ta eksamen mens fagskolene forbereder studentene på å tilfredsstille arbeidslivets krav. Jeg ser selvsagt behovet for høyere teoretiske utdanningsveier, men det får være måte på misforhold mellom teoritunge høyere utdanningsveier og praksisnær høyere utdanning. Før hadde for eksempel akademisk ingeniørutdanning krav om et helt år med praksis i utdanningen. Nå er dette redusert til noen uker.
Altfor lenge har fagskolene levd under radaren til tross for at næringslivet skriker etter denne yrkesnære kompetansen fra studentene. Dette er en god karrierevei for fagarbeidere. Næringslivet etterspør kompetansen. Forsterket satsning på fagskolene er dessuten en investering i endringskompetanse og økt produktivitet i bedriftene.
Jeg vet at det er stor interesse for fagskolene både på såkalt blå og rød side i politikken. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har for eksempel påpekt at det må satses mer på fagskolene. Men bakom NHO, LO og Røe Isaksen synger Akademia om mer teoritunge utdanninger. Svaret fra regjeringen bør i alle fall være å satse mer på fagskolene som jo også er høyere utdanning.