ANNONSE

Framtidsrettet migrasjons- og utviklingspolitikk?

I Dagsavisen 2. mai slår Aps Masud Gharahkhani fast at det er sosialdemokratisk politikk å hjelpe flyktninger «der de er».

Mens venstresiden tidligere har tatt til orde for vanntette skott mellom utviklingspolitikk, utenrikspolitikk og migrasjonspolitikk, legger Gharahkhani en mer realistisk beskrivelse av sammenhengene til grunn. Men koblingen hans til bistand er tidvis feil.

Asylpolitikken er ikke alene i stand til å hjelpe det rekordstore antall flyktninger i verden. Vi må også skille mellom økonomiske migranter, og flyktninger med behov for internasjonal beskyttelse. Den sistnevnte gruppen har vi, sammen med andre europeiske land, påtatt oss å hjelpe ved å innvilge asyl etter klare kriterier og ved å støtte opp om UNHCRs gjenbosettingsarbeid. For at dette systemet skal ha legitimitet må de som får avslag etter en grundig behandling av asylsøknaden returneres raskt og effektivt. Her har regjeringen oppnådd mye.

Vi kan i årene som kommer stå overfor enda større migrasjonsutfordringer. Det vi i Europa gjør i samarbeid med afrikanske opprinnelses- og transittland for å møte dette er viktig. En fremtidsrettet og rettferdig migrasjonspolitikk må ta utgangspunkt i felles løsninger, og samarbeid for bedre og tryggere migrasjonsforvaltning mellom mottaker- og opprinnelsesland. Regjeringens innsats gjennom Valletta-samarbeidet og EUs Trust Fund for Africa er eksempel på hvordan vi kan bekjempe irregulær migrasjon og fjerne inntektene til kyniske menneskesmuglere.

Det er ikke tilstrekkelig bare å øke humanitær hjelp i nærområdene. Humanitær bistand er økt med over 50 prosent siden 2013, og det har vært nødvendig. Men mange flyktninger blir værende i samme situasjon i snitt ca. 13 år. Livet i en flyktningleir er ikke en bærekraftig løsning - verken for flyktningene selv eller vertslandet når leirene bare vokser, forholdene er vanskelige, og det er små utsikter til en bedre framtid.

Regjeringens satsing på langsiktig bistand for god utdanning, helse og jobbskaping sammen med FN og hjelpeorganisasjoner er derfor en nøkkel for å skape en framtid for mennesker på flukt. Vi har doblet utdanningsbistanden og tatt ledelse internasjonalt for utdanning i konfliktsituasjoner, særlig for jenter. Til sammenligning ble andelen bistand til utdanning redusert under den rødgrønne regjeringen.

Gharahkhani hevder at regjeringen vil redusere bistandsbudsjettet. Men Jeløya-plattformen slår fast at om lag 1 prosent av BNI skal gå til bistand, noe det også er tverrpolitisk enighet om.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!