TIDLIG NOK?: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at frafall i videregående skole starter den dagen barna begynner i barneskolen. Men er dette tidlig nok, spør kronikkforfatterne. FOTO: ARNE OVE BERGO

TIDLIG NOK?: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at frafall i videregående skole starter den dagen barna begynner i barneskolen. Men er dette tidlig nok, spør kronikkforfatterne. FOTO: ARNE OVE BERGO

Vis bildetekst
Foto:

22-09-2017

Frafallet starter i barnehagen

Med tidlig tiltak pekes det på førsteklasse i skolen. Men er det tidlig nok?

Kronikken er skrevet i samarbeid med Galina Novikova, Lekematikklandet

 

Det er noe spesielt med høsten. Mange spente seksåringer har hatt sin første skoledag. Og vi, foreldre og besteforeldre, håper at det skal gå bra med dem og at de skal få en utdanning som passer for de forutsetningene de har og som samfunnet trenger.

Oftest går det slik man håper, men ikke alltid. Ganske tidlig begynner en del av elevene å slite med blant annet språkvansker og mattevansker. De blir hengende etter, og i verste fall slutter det med at de ikke fullfører videregående skole.

Det er dokumentert at prosessen mot frafall i videregående skole starter tidlig (bl.a. NOVA i forskning.no 26.08.2010 og NOVA-forsker Anders Bakken i Dagsavisen 27.08. 2015). Dette faktum er fanget opp av politikerne. En av dem er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som uttalte i et intervju på TV2 8.08.2017 at frafall i videregående skole starter den dagen barna begynner i barneskolen.

Det er ingen uenighet blant fagpersoner og politikere om at tidlige tiltak er løsningen. Med tidlig pekes det på første klasse i barneskolen. Men er det sikkert at det er tidlig nok?

Frafall starter mest sannsynlig allerede i barnehagen

18 måneder i en god barnehage kan bety mer for elleveåringers matematikkforståelse enn seks år på skolen. Korte økter med matematiske leker en til to ganger i uken over noen måneder kan gjøre en stor forskjell for små barns matematikkforståelse, skriver dr. philos Hanne S. Finstad og professor Farrukh A. Chaudhry ved UiO i artikkelen «Barn trenger matte i barnehagen» publisert i Dagens Næringsliv 6. mai 2017. De henviser til en britisk studie (Christina Welland and Hirokazu Yoshikawa: «Impacts of a Prekindergarten Program on Children’s Mathematicks, Language, Literacy, Executive Function, and Emotional Skills»).

Samme studie påpeker viktigheten av et gjennomtenkt lekeprogram for slike økter samt god opplæring og tett oppfølging av det pedagogiske personalet.

Studier i barneutvikling verden over viser at barns hjerne utvikler seg raskt og er særlig mottakelig for språk, logikk og matematiske begreper i førskolealderen. Barn går gjennom flere faser i utviklingen. Det åpner seg «læringsvinduer» en viss tid i disse fasene før barnet begynner på skolen. Hvert «vindu» er spesielt godt egnet for tilegning av et bestemt ferdighetsområde slik at barnet opplever glede og mestring når det blir kjent med det. (bl.a. A. Shepovanikov i forelesing på «Hjernedagen», 2014). I alderen 1–2,5 år åpnes «vinduet» for utvikling av finmotorikk i fingrene. I alderen 2,5–3,5 år åpnes «vinduet» for dannelse av visse logiske evner (L. Bereslavsky i bereslavsky.ru).

Hvis man ikke gir bestemte stimuli til barnet når vinduet er åpent i førskolealderen, kan evnene som ligger bak vinduet bli svekket eller gå tapt. Dette kan føre til vansker på skolen og senere i livet.

De evnene barnet har utviklet i førskolealderen videreutvikles med geometrisk progresjon, det vil si at de mangedobles.

Geometriske figurer, tallenes verdier, mengde, størrelser i forhold til hverandre – alt dette kan læres av barn før skolealder når læringen skjer på barnas premisser gjennom lek og morsomme, gjennomtenkte felles oppgaver. Leker gir barna glede og utfordringer, og stimulerer barnas utvikling.

Så hva er resultatet for førskolebarn? Skal de lære å regne allerede i barnehagen? Skal det undervises på lavere og lavere trinn? Svaret er selvsagt nei.

Matte er ikke primært å regne, men å kunne se mønstre og sammenhenger. Det er en måte å tenke og løse problemer på i matematikken og i livet for øvrig. Matte er et eget språk med sine egne lover, mysterier og spennende oppgaver. Det er et språk alle barn kan beherske. Ved å leke, løse logiske nøtter og tenke høyt sammen med andre barn legges grunnlaget for å kunne regne og løse matematiske oppgaver når barna kommer på skolen.

Gevinsten som barna og samfunnet får ved at man starter med utvikling av barnas matematiske og logiske forståelse i førskolealderen er stor. I Norge har vi muligheter til å nå de fleste barna siden 9 av 10 barn går i barnehage.

Den nye rammeplanen for barnehager stiller tydeligere krav til de aktive voksnes rolle i barnehagen. Mange av disse voksne trenger kompetanseheving i form av pedagogisk utdanning eller faglig påfyll.

Flere politiske partier programfester nå at minst halvparten av de ansatte i barnehager må ha førskolelærerutdanning. Dette vil ta tid, men det er riktig vei å gå. Inntil dette er på plass må de som jobber med barna uten denne utdanningen få faglig påfyll. Titusenvis av barn trenger det.

Aktiv tilrettelegging for utvidelse av leken kommer ikke i konflikt med barns behov for fri lek. Den frie leken er viktig. Det er også den voksenstyrte og tilrettelagte leken. Det ene utelukker ikke det andre. Vår erfaring med førskolebarn viser at motivasjonen er høy for å leke med tall, mengder og former. Barna gleder seg til å utforske og erfare, og de synes det er «litt lett» og «litt vanskelig». Slik skal det være. Barna tar etter hvert selv initiativ til å leke de samme lekene, og de stiller nysgjerrige spørsmål for å lære mer. De har det gøy, de mestrer og de er stolte og glade.

Når vi vet hvor avgjørende de første årene er for at barn skal lykkes videre i skolen, bør større fokus rettes mot læringsmuligheter før skolealder. Frafall i videregående starter mest sannsynlig allerede i barnehagen. Derfor bør man sette inn flere ressurser der. Noen av de milliardene man vil sette inn for å adressere problemer det første året i skolen kan overføres til førskolen. Det er grunn til å tro at en så tidlig læringsinnsats vil redusere behovet for hjelpeinnsats når barna kommer på skolen.

Bruk mer penger på gode pedagogiske opplegg for matematisk forståelse og logisk tenkning for førskolebarn helt fra 3-årsalderen. Det vil gi resultater både for det enkelte barn og for samfunnet.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!