Debatt

Fortsatt 88–81 i borgerlig favør

Gjennomsnittet av de sju nasjonale meningsmålingene i desember viser at styrkeforholdet mellom blokkene er det samme som ved valget i september. Det skal ikke rare fantasien til for å forstå at varslingssakene mot nestleder Trond Giske er dårlig reklame for Arbeiderpartiet.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
LEDER AN: Det går bra for statsminister Erna Solberg for tida. Høyre går fram på meningsmålingene og er i øyeblikket landets største parti. Her er Erna Solberg under statsministerens halvårlige pressekonferanse før jul. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

LEDER AN: Det går bra for statsminister Erna Solberg for tida. Høyre går fram på meningsmålingene og er i øyeblikket landets største parti. Her er Erna Solberg under statsministerens halvårlige pressekonferanse før jul. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Beregninger som pollofpolls har foretatt viser at det er størst pluss for Høyre som har gått fram med 1,6 prosentpoeng siden valget og SV som har en framgang på 1,1 prosent. Med 26,6 prosent i oppslutning går Høyre ut av året 2017 som landets største parti på meningsmålingene. Mens Frp har falt litt tilbake til 14,4 prosent holder Sp koken med 10,6 prosent på gjennomsnittet av målingene i desember. KrF og Venstre som sloss med sperregrensen på 4 prosent på valgdagen, er i desember på grensen. KrF med 4,1 prosent i snitt og Venstre med 4,0. Miljøpartiet De Grønne ligger så vidt over valgresultatet med 3,4 prosent. Rødt holder valgresultatet på 2,4 prosent.

Pollofpols mandatutregning gir de to blokkene samme antallet stortingsrepresentanter som de fikk etter valget. Opposisjonen har med andre ord samlet sett ikke klart å knipe et eneste stortingsmandat fra den borgerlige siden i løpet av høstsesjonen i Stortinget. Det skyldes i hovedsak at Ap har gått ytterligere tilbake. Ap oppnådde et valgresultat på 27,4 prosent. Gjennomsnittet av målingene i desember gir partiet 26,2 prosent.

I desember i fjor hadde Ap 36,1 prosent i gjennomsnitt på målingene. Det er ikke lett å begripe at det var mulig for Ap gå tilbake med 10 prosentpoeng i løpet av et år på et tidspunkt da landet ble styrt av den mest høyrevridde mindretallsregjeringen i etterkrigstida. Det blåste heller ingen høyrevind over Norge i 2017. Både Høyre og Frp gikk tilbake ved valget og deres samarbeidspartier Venstre og KrF holdt på å ramle ut av Stortinget. Sp, SV, MDG og Rødt gikk fram. Regjeringen ble gjenvalgt fordi velgerne sviktet Ap. Eller sagt på en annen måte; Ap sviktet mange av sine velgere som valgte et annet parti eller satte seg på gjerdet.

Det kan bli verre for Ap. Johan Giertsen i pollofpolls opplyser at den ferskeste desembermålingen har intervjudager 18/12–20/12 (Dagbladet). De siste dagers storm i og rundt Arbeiderpartiet er derfor bare marginalt, om noe, reflektert i målingene i desember. Først etter årsskiftet vet vi mer om velgernes reaksjoner på det som er fremkommet de siste dagene.

Det skal ikke rare fantasien til for å forstå at varslingssakene mot nestleder Trond Giske er dårlig reklame for partiet. Varslingene som sådan trenger nødvendigvis ikke å gå hardt utover oppslutningen. Håndteringen blir avgjørende. Hvis partileder Jonas Gahr Støre gjør kort prosess med nestlederen, kan skaden fort gå over. Hvis dette trekkes i langdrag for eksempel fram mot et ekstraordinært landsmøte om flere måneder, vil det holde saken varm i lang tid framover. Sentralstyret og landsstyret er innkalt til møter i januar. Det er mulig det er nødvendig for å sikre Støre ryggdekning. Saken kan få sin endelig avslutning der med Giskes avgang.

Et ekstraordinært landsmøte for å velge en ny nestleder er derimot unødvendig. Uten sammenligning for øvrig så ble den landsmøtevalgte redaktøren av denne avisen, Reidar Hirsti, avsatt av sentralstyret i 1974. Ap-toppene og LO-toppene hevnet seg på Hirsti fordi han hadde holdt spaltene åpne for EU-kritiske meninger under EU-kampen i 1972. Etter det katastrofale valget i 2001 trakk daværende partisekretær Solveig Torsvik seg frivillig. Sentralstyret ansatte da Martin Kolberg som ny partisekretær.

Hvis Trond Giske trekker seg frivillig som nestleder, kan sentralstyret og landsstyret få på plass en ny person, eller de kan gå videre med bare en nestleder. En slik ryddig og effektiv prosess kan stanse en ny velgerflukt fra Ap.

Det borgerlige overtaket på meningsmålingene kan glippe hvis regjeringsforhandlingene mislykkes. Etter valget i 2013 knuste Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) Erna Solbergs drøm om en borgerlig flerpartiregjering. Nå har Erna Solberg lagt lista lavere. Denne gangen er det bare Venstre det skal forhandles med. Venstre i regjering gir ikke flertall i Stortinget, men det gir inntrykk av at regjeringen tar et skritt mot sentrum. Taperen i regjeringsforhandlingene må nødvendigvis bli Siv Jensen og Frp. Det er vanskelig å se hva Frp kan tjene på at det asylliberale og klimavennlige Venstre blir medlem av regjeringen.

Jeg tror at Siv Jensen vil sluke noen kameler for ikke å få ansvaret for å ha spent bein under Solbergs forsøk på å få Trine Skei Grande med på regjeringslaget. Tida får vise om de tre partiene klarer å samarbeide bedre i regjeringen om for eksempel statsbudsjettet, enn det de tidligere har gjort i Stortinget.

Mer fra: Debatt