Forhastet renteoppgang

Riktig nok bare med 0,25 prosentpoeng. Med dette har Norges Bank slått an tonen. Tida for rekordlav rente er over. Nå skal renta opp til et mer normalt nivå, som det heter. Hva nå det måtte være i vår urolige økonomiske tid. Privatbankene vil følge raskt etter. Dette er noe de har ventet på lenge. Det er sju år siden forrige renteøkning.

Det er selvfølgelig bra hvis Norges Bank har rett i at det går veldig godt med landets økonomi. For landets låntakere er det svært dårlig nytt. Det blir dyrere å leve. Folk som har minst å rutte med vil tape mest på renteøkningen.

Det er skapt en myte om at landets økonomer er enige om at renteøkning er riktig på dette tidspunkt. Tre av fire økonomer i rentepanelet til Dagens Næringsliv anbefalte onsdag at renta ble liggende i ro. Verken sjeføkonom Kari Due-Andersen i Handelsbanken, professor Ragnar Torvik ved NTNU, professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo eller seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret, fant gode økonomiske argumenter for å øke renta på dette tidspunkt.

Tvert imot er det mange faktorer som taler mot. Det er ikke presstendenser i form av sterk lønnsvekst. Det er viktig med fortsatt lav rente for å øke sysselsettingen. Boligprisene har stabilisert seg. Den økonomiske oppgangen er skjør og kan bli skadet av sterk tilstramning. Knut Røed hang bjella på katten da han sa at det beste argumentet for renteøkning nå er at Norges Bank så tydelig har varslet det. «Men den grunnen er ikke god nok».

Norges Bank er opptatt av forutsigbarhet i rentesettingen. Det er bra for låntakerne. Dermed vet de hva de kan vente seg i tida som kommer og ta høyde for det. Forutsigbarheten må ikke gå ut over fleksibiliteten. Banken må kunne endre prognosen når økonomien tilsier det. Det er dårlig timing å øke renta kort tid før regjeringen legger fram forslaget til statsbudsjett. Sentralbanksjefen burde ha vurdert statsbudsjettets tilstramningseffekt før han tråkket på bremsen med renteøkning.