Under årets trygdeoppgjør lå det an til at pensjonistene for tredje år på rad ville oppleve tap av kjøpekraft. Det var kun Pensjonistforbundet som krevde forhandlingsrett og regulering av pensjon om lag på linje med lønnsvekst. De andre organisasjonene krevde regulering av pensjon med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, gjennomsnittsmodellen. Det er samme modell som Arbeiderpartiet nå går til valg på.
For oss som daglig snakker med fortvilte pensjonister som opplever å få mindre å rutte med hvert eneste år, er det merkelig å høre Høyres Svein Flåtten bekymre seg over at gjennomsnittsmodellen kan gjøre at pensjonistene ikke får like høy regulering av sin pensjon om lønnsveksten igjen øker. Vi hadde ønsket oss at Høyre hadde vært mer bekymret over tap av kjøpekraft for pensjonistene de tre foregående årene. Og med utsikt om ytterligere kjøpekraftstap eller nøytral regulering de neste tre årene, om vi skal tro regjeringens perspektivmelding.
Til nå har pensjonistene i gjennomsnitt tapt 15 000 kroner.
Å bruke gjennomsnittsmodellen for regulering av løpende pensjon betyr at det ligger en garanti om at pensjonistene ikke skal tape kjøpekraft. Denne forsikringsordningen «betales» ved at pensjonen ikke reguleres like høyt hvis lønnsveksten igjen skulle øke.
Pensjonistforbundet støttet ikke pensjonsreformen. Vi har hele tiden holdt fast ved kravet om forhandlingsrett. Vårt primære standpunkt var at løpende pensjon skulle reguleres om lag på linje med lønnsvekst. Da det kravet ikke ble etterkommet, var vårt sekundære standpunkt at det måtte legges inn en sikringsbestemmelse på underreguleringen på 0,75.
Pensjonistforbundets hovedkrav om forhandlingsrett støttes av SV, FrP og Sp, mens Ap vil ha drøftingsrett og behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget. Høyre, Venstre og KrF vil ikke gi pensjonistene forhandlingsrett eller drøftingsrett før etter evaluering av pensjonsreformen. Så hvem skal pensjonistene stemme på?