Virkelighetslitteratur.... ??
Tittelen på en av Johann Wolfgang von Goethes selvbiografiske verker lyder:
AUS MEINEM LEBEN. DICHTUNG UND WAHRHEIT/
DIKTNING OG SANNHET (1811-33).
I debatten om virkelighetslitteraturen som fulgte i kjølvannet av Karl Ove Knausgårds MIN KAMP og senere forfatteren Vigdis Hjorths roman ARV OG MILJØ, blir hovedfokus stadig rettet mot den litterære sammenknytningen av sannhet og diktning, sannhet og fiksjon som de nevnte forfatterne benytter seg av.
Nå har Vigdis' yngre søster, juristen Helga Hjorth, tatt til motmæle mot storesøsterens bruk av familielivets innerste, "private detaljer" i en egen roman, FRI VILJE, utgitt på Kagges forlag.
Problemstillingen - forholdet mellom DIKTNING OG SANNHET - reiser ikke bare et spørsmål om bruk av litterær metode, men kanskje først og fremst om hvor de etisk-moralske grensene går.
Enhver ytring i det offentlige rom er, i ytringsfrihetens navn, underlagt etisk-moralske regler;- spørsmålet er bare hvem som til syvende og sist skal trekke grensene for våre ytringer, som
Spørsmålet som kanskje bør stilles, tenker jeg, er først og fremst h v i l k e n historie vi skal lytte til og ta lærdom av.
I så måte er bokutgivelsen FRI VILJE av Helga Hjort et positivt bidrag til hvilken historie vi vil velge å stå igjen med som "den dikteriske sanne".