Den trippelblå regjeringen har nå nedsatt et utvalg som skal se på styrings- og organiseringsformer i universitets- og høyskolesektoren (UH- sektoren). Den antyder foretaksorganisering som for sykehusene, som skal gi universitetene og høyskolene «mer autonomi» fra staten, som det heter.
Det de mener egentlig er større frihet til å operere som markedsaktør, ta opp lån, handle med bygninger og konkurrere ved frikopling fra representative folkevalgte organ. Det snakkes om styring på grunnlag av en «formålsdefinert resultatoppnåelse» for det enkelte kontraktfestede universitet. Vår regjerings retorikk er forankret i denne danske liberaliseringsprosessen og universitetsreform. I Danmark i 2003/2004 kom en egen nasjonal lov som gjorde danske universiteter til foretak. Det het fra regjeringen: «Der er således en lov for universiteter og højere læreanstalter, der fastlægger hvorledes ledelsen skal foregå: en af bestyrelsen ansat rektor (på åremål) og en af regeringen/forskningsministeriet udpeger bestyrelse». Avdemokratiseringen av universitetssektoren er åpenbar ut fra det som sies her.
Reformen begynte med fusjoner og utviklings- og resultatkontrakter for det enkelte universitet, som skapte rettslige bindinger til Forskningsministeriet og uavhengighet i forhold til folkevalgte organ. Det skjedde en rettsliggjøring av universitetsforvaltningen. Rettsliggjøring av styringsmekanismene er jo ting vi kjenner som New Public Management-prinsipp, og som er gjeldende offentlig styringsform på generelt grunnlag i Norge ifølge regjeringen.
Videre er påbegynt etter dansk mønster for de fleste norske UH-ene, de har nemlig siste par årene bevisstløst inngått kontrakter av dansk type. Vi gjenkjenner de omfattende fusjonene av universitet og høyskoler, og altså dertil inngåelse av utviklings- og resultatkontrakter, altså rettsliggjøring av styringsformen. I Danmark snakker man i dag både om sine «fusjonsuniversiteter» og sine «kontraktuniversiteter», gjerne i negative settinger.
Det har funnet sted en prosess videre i Danmark med merkeår 2007 (fusjoner) og 2010 (budsjettinnstramminger). Siden universitetene er blitt styrt mot markedsløsninger, og følgelig er beinhard regulering fra statens og direktoratets side nødvendig.
Styringsverktøy og rapportering av målbare resultater er viktig for NPM og så også for den danske universitetsreformen. I 2010 ble «Danske universiteters statistiske beredskap» opprettet. Her skjer som i all NPM en omfattende årlig rapportering til Ministeriet av budsjettbruk, utgifter, inntjening og resultater i et svært detaljert oppsett. Og under ligger utviklingskontraktene med sine formålsdefinerte resultater som skal oppfylles. Styringen er detaljert og installert som et teknokratisk hierarki. Ansatte, studenter og valgte ledere er totalt borte i styringssystemet. Makten ligger hos den utpekte høygasjerte ledelsen med mange millioner i lønn og i det eksterne styret med stor direkte makt over disponering av fag og forskning.
Denne ledelsen bestemmer i detalj det aller meste. For eksempel hva den enkelte fagansatte skal forske på. Forskningsbevilgninger som del av kombinerte førstestillingene kan inndras og konkurranseutsettes hvor de ansatte kjemper internt og eksternt om midlene. Det blir tapere og vinnere. Professorer kan risikere å bli rene undervisere uten forskningsandel, noe som er utenkelig nå. OECD har påvist at det danske universitetssystemet er blant de hardeste regulerte universitetssystemene i verden, men paradoksalt de frieste som markedsaktører.
Systemet ble innført under slagordet «Gjør universitetene frie» på begynnelsen av 2000-tallet. I Norge heiser regjeringen foretaksmodellen med gjenkjennelig slagordet «mer autonomi fra staten». Dette må vi forstå er markedsfrihet og konkurranse for UH- institusjoner som vår nåværende regjeringen så sterkt ønsker, regjeringen ønsker mer egeninntjening.
Økte skolepenger vil også komme for å redusere den offentlige delen av budsjettene. Det vil skape sosial ulikhet i høyere utdanning. I Danmark har det år for år vært en budsjettreduksjon på 2 prosent. Det tærer på den budsjettmessige friheten, og kritikken går sin gang.
Norske UH-ansatte og studenter må våkne og stoppe dette foretakstrollet i form av et New Public Management-framstøt som ennå er i sin begynnelse. Ta den danske universitetsreform som utgangspunkt, og så se elendigheten knyttet til våre regionale helseforetak som vi jo nå har hatt erfaring med i flere år.
I Danmark ble universitetsreformen og byggingen av foretakstrollet i høyere utdanning gjennomført av det nyliberale høyrepartiet Venstre, men med full støtte av Socialdemokratene. Slett ikke til etterfølgelse for vårt nye Arbeiderparti når reformforslag og foretakstrollet kommer til Stortinget om en tid. De må innse at med en slik reform vil landets universiteter og høyskoler havne i forretningsland, der studenter og fri forskning er langt fra det viktigste.