Kultur

Fordelingens høst

I innlegget «Ulikhetens sommer» angriper Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, regjeringen for å bruke de største skattelettene til dem med størst arv og med størst formue.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget dreier seg i hovedsak om at Ap-lederen har lest årets snakkis fra den franske økonomen Thomas Piketty, der han kan forsikre om at vi som ikke er så smarte som han, fortsatt kan ha utbytte av boka. Ikke trenger vi å lese alle kapitlene heller.

Men innlegget understøtter det vi har hørt fra Arbeiderpartiet på Stortingets talerstol helt siden regjeringsskiftet i fjor høst - at formuesskatten og arveavgiften er de mest effektive måtene å beskatte for å utjevne forskjeller. Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at Arbeiderpartiet vil og skal gjeninnføre begge deler. Det er jo dumt å finne andre måter å beskatte på enn det som er mest effektiv, skulle jeg tro.

Etter årevis med utskjelling for å ønske å fjerne formuesskatten ønsker jeg å dele historien om min mormor. Hun forlot familie og venner på gården i Nord-Norge for å søke arbeid i Oslo etter krigen. Der fikk hun tjeneste som pike hos en legefamilie på Grünerløkka. Hun påstår at hun med stor beundring var på hils med Werna Gerhardsen.

Mormor foretok ikke noen klassereise. Hun gikk fra tjenestepike, til værelsespike på hotell og derfra opp i gradene som servitør, et yrke hun avsluttet sitt yrkesaktive liv i. Da mormor fikk høre at jeg hadde meldt meg inn i Høyre, sa hun: «Æ huske da han Willoch kom til makta. Æ fikk meir igjen på lønninga mi».

Hun husker at hun kunne kjøpe en varm vinterkåpe på en lønning, i stedet for å måtte spare fra en måned til den neste. Hun husker også at hun som enslig kvinne kunne kjøpe seg et bedre sted å bo etter at Høyre deregulerte boligmarkedet i Oslo. Nå bor hun på en treroms i Groruddalen, der jeg vokste opp. Dette er jo helt i tråd med det Jonas Gahr Støre mener at er Pikettys sentrale poeng, nemlig at politikk er avgjørende i økonomien. Dette skjønte markedsøkonomiens far, Adam Smith, allerede for 238 år siden. Han beskrev hvordan markedene tilpasser seg og tar klare signaler, enten det gjelder endringer i hvordan folk forbruker eller politiske vedtak. Det er de mange, ukoordinerte endringene aktørene foretar seg på signaler fra markedet eller politikken som er «markedets usynlige hånd». Disse ukoordinerte markedstilpasningene kan gi utilsiktede og uheldige utslag på selv de mest velmenende politiske «signaler». Nettopp derfor bør ikke alltid velmenende politikere legge seg bort i alt og alle. Det skal være grenser for politikk.

Mormor er svært nøysom, har jobbet hele livet, nedbetalt leiligheten og spart nesten hele pensjonen sin i snart 25 år. Dermed har hun kvalifisert til rikingstempelet som så raust deles ut når formuesskatten nevnes. Pensjonister som har jobbet hele livet, nedbetalt lån, levd nøysomt og spart penger, er nemlig flertallet av dem som betaler formuesskatt.

De utilsiktede signalene fra Arbeiderpartiet er i så måte at forbruk er bedre nøysomhet, og sparing gjennom hele livet skal gis straffeskatt. Motstand mot formuesskatten er nemlig ikke uvilje mot å bidra til fellesskapet, for det har sånne som mormor gjort. Hele livet. Det har Høyre og FrP skjønt. Dernest har vi skjønt at den særnorske formuesskatten som ikke betales av utenlandske investorer dermed blir en ekstraskatt for norske investorer og norske arbeidsplasser. Også tidligere LO-leder Roar Flåthen påpekte dette.

Støre skriver at det er muligheter til relevant utdanning og opplæring til de mange og sterke insentiver til å arbeide som er økonomiens virkelige motor. Helt enig. Derfor har kunnskap i skolen for å skape muligheter til alle vært flaggsaker for Høyre de siste femten årene. I tillegg ønsker vi å skape gode forutsetninger for norske arbeidsplasser, der norske investorer ikke blir diskriminert gjennom formuesskatten.

Høyre har også anerkjent det problematiske med at ved å fjerne formuesskatten i det skattesystemet vi har i dag, så vil noen med veldig stor formue og liten skattbar inntekt kunne bli nullskattytere etter dagens system. Derfor ser vi på helheten i skattesystemet, slik at insentivene til både å skape arbeidsplasser og å arbeide blir godt ivaretatt. Vi må høste av det vi skaper før vi kan fordele. Det har Høyre sagt i alle år.

Vi stiller oss derfor i første rekke til å ønske en nyansert debatt fra Arbeiderpartiet, der nødvendigheten av en debatt om et rettferdig og effektivt skattesystem og velferdsstatens bærekraft ikke ofres til fordel for billig «riking»-retorikk.

Mer fra: Kultur