ANNONSE
BYGGEBRANSJEN: Det er på høy tid at det ryddes opp før løsarbeidersamfunnet gjør comback   for fullt i norsk arbeidsliv, skriver innleggsforfatteren.FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

BYGGEBRANSJEN: Det er på høy tid at det ryddes opp før løsarbeidersamfunnet gjør comback for fullt i norsk arbeidsliv, skriver innleggsforfatteren.FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

Forby bemanningsbransjen!

Et familieliv – om bemanningsbyråenes forbannelse.

Hver morgen kl. 7.30, står en pappa på trappa utenfor en kommunal barnehage et sted på østkanten i Oslo. Det haster med å få levert de to små barna, slik at han kan innfinne seg på byggeplassen innen kl. 7.45. Mammaen til barna er renholder, og hun er allerede på jobb, lenge før barna vekkes. Barna er ikke helt i form, begge er snørrete og hoster. Den ene er varm, hun har blanke øyne og røde kinn, men barnehagelæreren lar det passere. For noen uker siden var far sjuk, med kraftig lungebetennelse. Han gikk på jobb selv om han ikke var frisk, men til slutt var han så elendig at han ikke greide å utføre arbeidet. Da sjefen fikk rede på dette hadde han sagt: «Greit, gå hjem og bli frisk. Jeg gir deg maks tre dager. Er du ikke på plass igjen da, mister du jobben!» Dette fortalte far bekymret og fortrolig til barnehagelæreren ved levering av barna.

Nå har leseren kanskje gjetta at denne pappaen ikke er ansatt på en arbeidsplass hvor arbeidsgiver og arbeidstaker er likestilt?

Helt riktig! Han er ansatt på en byggeplass hvor norske lover og regler brytes over en lav sko. Arbeidsgiveren har oppretta et bemanningsbyrå som tar oppdrag etter evne og tilgang på folk. Timelønna er dårlig og det eksisterer ikke forhandlingsmuligheter. Klager du på lønn og arbeidsforhold, får du bare høre at «Hvis dette ikke er bra nok for deg, så finn deg noe annet, jeg har folk i kø». Det har ingen hensikt å si fra, da har han ikke lenger noen jobb, og tross alt så har han flere enn seg sjøl å tenke på.

Han tenker på barna som er i barnehagen selv om de ikke er helt friske, og på barnas mor som jobber både tidlig og sent for to rengjøringsbyråer for lavere timelønn og med lengre dager enn ham. Innen kl. 17 må han hente barna i barnehagen igjen, for kona jobber fram til kl. 21. Barna er ofte veldig slitne og lite samarbeidsvillige etter over 9 timer i barnehagen. Noen ganger må pappa være strengere enn han liker for å få dem med seg hjem. Barna savner mamma og vil ikke legge seg før hun kommer hjem, selv om de er stuptrøtte. Mamma skynder seg alt hun kan for å få et glimt av barna før de legger seg.

Slik er livet... i en familie hvor hverken barn eller foreldre er beskyttet av noen arbeidsmiljølov. Foreldrene som er arbeidsinnvandrere jobber nesten livet av seg, for bemanningsbyråer i et stadig mer skyggefullt norsk arbeidsliv. Problemet er ikke utenlandske arbeidere, men grådige arbeidsgivere. EØS-avtalen bryter ned arbeidstakerne, deres rettigheter og familieliv.

Arbeidskriminalitet og sosial dumping har blitt mer og mer vanlig, i kjølvannet av EØS-avtalen og EUs østutvidelse. Bemanningsbransjen skulle sørge for å holde aktiviteten oppe på norske arbeidsplasser, om fast ansatte ble syke eller skulle ha permisjon, men frislippet har ført til at byråer med folk på løsarbeiderkontrakter nå er den største arbeidsgiveren på mange arbeidsplasser.

Dette er resultatet av en mørkeblå og iskald arbeidslivspolitikk. Bemanningsbransjen må snarest forbys, hvis ikke vil det aldri bli slutt på mafiavirksomhet og uutholdelige arbeidsforhold på norske arbeidsplasser.

Regjeringa lukker øya og har ikke den ringeste anelse om hverdagen til folk som står med lua i hånda. Men det vet pappaen som må skynde seg å hente barna før kl. 17 alt om. Han er redd for å miste jobben og livsgrunnlaget for familien – hver dag. Mammaen er også redd, redd for at barna sovner før hun kommer hjem i kveld. Barna har vært heldige på et vis, for de har fått plass i samme barnehage, ganske nærme hjemmet. Men dagene i barnehagen er lange og utmattende for de to små, det er ingen makstid for opphold i barnehagen, og hadde det vært det, hadde pappaen trolig mista jobben. Foreldrene sliter seg ut fysisk og mentalt og har liten tid med barna sine.

Jeg lurer på om arbeidsminister Anniken Haugli tar inn over seg at dette er hverdagen for folk som arbeider i bemanningsbyråer? En hverdag preget av frykt, savn og utnyttelse. Det er på høy tid at det ryddes opp før løsarbeidersamfunnet gjør comeback for fullt i norsk arbeidsliv. Folk trenger sikkerheten hele og faste stillinger med ordna lønns- og pensjonsforhold gir. Forby bemanningsbransjen nå – av hensyn til arbeidsfolk og deres familier!

(Dette er en helt reell beskrivelse av et familieliv i Oslo januar 2018. På grunn av frykt for reaksjoner fra arbeidsgivere er deres identitet anonymisert.)


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!