Kultur

Forbud som liksomforebygging

Mens FNs utviklingsprogram (UNDP) sier det viktigste i narkotikapolitikken bør være «helse og respekt for menneskerettighetene» slår Mari Greta Bårdsen, politisk rådgiver i Actis, fast i Budstikka 23. april at det viktigste er «forebygging».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Arild Knutsen, Thomas Kjøsnes
Foreningen for human narkotikapolitikk
Teri Krebs,
Stiftelsen EmmaSofia

UNDP PÅPEKER at mange land som søker å redusere tilgjengelighet og etterspørsel slik, har opplevd lite ønsket effekt. Derimot har det skapt store kriminelle markeder og korrupsjon, og generert storskala menneskerettighetsbrudd, diskriminering og marginalisering av mennesker som bruker andre rusmidler enn alkohol.

I flere tiår har Norge hatt en narkotikapolitikk der det å bekjempe bruk har syntes viktigere enn å bekjempe lidelse og død. Livredning er stadig en ny og kontroversiell målsetting på rusfeltet. Actis skriver på sin hjemmeside at urene stoffer er en faktor ved forbudet som «reduserer konsum av narkotiske stoffer».

Man kjenner ikke innholdet i disse stoffene i Norge – og det har ført til en rekke tragiske dødsfall. MDMA (ecstasy) og psykedelika forårsaker sjelden skade, men mellom somrene 2010 og 2012 døde 27 personer av forfalsket MDMA (PMMA) i Norge.

Vi ser også en illevarslende utvikling når det gjelder nye syntetiske rusmidler. Forbud fremtvinger farligere stoffer og står i veien for forskning, skaderedusering, kvalitetskontroll, medisinering og trygg regulering.

Alt har risiko, men det er forskjell på å mislike at andre utsetter seg for risiko og det å påføre dem ytterligere risiko ved å nekte dem trygge forhold. Vi kan ikke nekte folk redningsvest når vi er uenige om de bør ut i båt. Når unge uansett bruker illegale rusmidler må vi vokte oss vel for at ikke kampen for nedgang i utbredelse, skader mer enn rusmidlene alene.

Kontrollpolitikken forårsaker skader. Som kriminelt rulleblad, eller man fratas barn eller førerkort. Det sosiale stigmaet er enormt, og forbudet tvinger brukere til å oppsøke illegale markeder som baner vei inn i kriminalitet, gjengmiljøer og farlig ruskultur.

I USA skjer en nedgang i cannabisbruk blant mindreårige i de 24 statene som har myknet opp lovgivningen. Både de med medisinsk cannabis og de fem statene der cannabis er legalisert til fritidsbruk. I Colorado har voksne kunnet kjøpe cannabis legalt i over et år. Himmelen falt likevel ikke ned.

Bruken blant mindreårige har sunket til under landsgjennomsnittet. I Nederland har det eksistert lovlige utsalgssteder i 40 år uten at bruken har økt mer enn i sammenlignbare land. Bårdsen nevner at prosentandelen cannabisbrukere hos ungdom er høyere i Bærum (23) enn på landsbasis (9), men unnlater å nevne at Bærum ikke har høyere bruk av cannabis enn sammenlignbare kommuner.

Bærum har, av geografiske og økonomiske årsaker, en stor andel cannabisbrukere. Andelen cannabisbrukere er uansett svak indikasjon på hvilke tiltak som bør iverksettes, om helse og velferd betyr mer enn intoleranse. Både forbudet mot alkohol og abort viste at den «forebyggende» effekt var liten og tilleggsskadene store.

På den bakgrunn gikk samfunnet ved folkeavstemning i 1926 bort fra forbud mot alkohol og innførte statsregulering, for å begrense utbredelse og uheldige konsekvenser. Svært ulike stoffer og urter er nå stuet sammen i den forvirrende sekkebetegnelsen «narkotika». Alle de forbudte midlene er følgelig demonisert og alkoholbruk bagatellisert.

Sammenlignet med alkohol og tobakk skaper brorparten av rusmidlene mye glede og få problemer. Stadig flere forskere rangerer alkohol som det farligste. Spørsmålet om regulering og menneskerettigheter i narkotikapolitikken står høyt på den internasjonale dagsordenen.

Den enorme fortjenesten på illegale rusmidler gir milliardinntekter som finansierer korrupsjon, terror, krig, våpen- og menneskehandel. I 2005 anslo FN omsetningen av narkotika til 322 milliarder dollar årlig.

I 2016 skal FNs generalforsamling (UNGASS) evaluere den globale forbudspolitikken. Rusmidlene bør flyttes fra det uregulerte kriminelle marked og inn i legale rammer. Britiske Transform har gitt ut veiviser om regulering. For dem som ønsker reell forebygging.

Mer fra: Kultur