Debatt

Forbrukervennlig drosjenæring

Drosjer er viktige for effektiv samferdsel. Derfor trenger vi en moderne og forbrukervennlig drosjenæring. Det har vi dessverre ikke i Norge i dag.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

1780. Dette er antallet drosjeløyver i Oslo kommune. Et drosjeløyve er en tillatelse fra myndighetene til å bedrive drosjevirksomhet. Antallet løyver har vært uendret siden 2003. Det betyr at antallet lovlige drosjer i Oslo har vært konstant siden før iPhone, YouTube og Facebook ble oppfunnet. Samfunnet og teknologien har kommet langt siden 2003, mens drosjenæringen står på stedet hvil.

Kommunen bestemmer hvor mange drosjer det skal være, og forbrukerne har ingen medvirkning. Oslos innbyggertall har økt med rundt 30 prosent siden 2003, samtidig som antall drosjeløyver har forblitt uendret. På tross av økningen i folketall, har antall drosjereiser sunket i løpet av perioden.

Drosjene står stadig mer i ro. I snitt står Oslos drosjer stille og venter på passasjerer i 45 minutter per time. Av de 15 minuttene drosjene kjører, er halvparten returkjøring uten passasjerer tilbake til utgangspunktet. Drosjene frakter dermed passasjerer kun 7,5 minutter per time. Dette må kundene betale for. Sitter man på i drosje i 7,5 minutter, må man dekke drosjeselskapets utgifter en hel time. Det er derfor ikke overraskende at drosje er dyrt i Norge. Markedet er satt helt ut av spill, og kundene betaler prisen.

Kundene ønsker billigere reiser, og tilbudet bør i større grad styres av etterspørselen. Kundene bør stå i sentrum, ikke løyvehaverne i Norges Taxiforbund. Alle sjåfører som tilfredsstiller strenge sikkerhetskrav, burde få lov til å bedrive persontransport. Dette vil føre til en bedre utnytting av samfunnets ressurser, billigere priser, og mer fornøyde forbrukere. Vi trenger en forbrukervennlig drosjenæring.

Mer fra: Debatt