I disse dager har mange små barn startet i første klasse, noen for små. Og igjen kommer debatten. Var det nå så lurt med denne 6-årsreformen? Er ikke 5–6-åringer for små til å møte de stadig voksende kravene skolen kommer med allerede i 1. klasse? Særlig har det nå vært fokus på guttene som kanskje er mer umodne enn jentene for skolen? Men det er en gruppe barn som ikke nevnes, men som har en ekstra utfordring ved å begynne så tidlig på skolen. Det er de for tidlig fødte barna.
Hvert år fødes mer enn 3000 barn for tidlig her i landet. Man regnes å være for tidlig født hvis man er født før uke 36 i svangerskapet. Noen er født etter bare 23 ukers svangerskap. De som er født før uke 28, regnes som ekstremt premature. Det er noe over 200 hvert år.
Nå er det fødselsvekten til barnet, mer enn lengden på svangerskapet, som er med på å avgjøre hvordan det går med disse barna. Det innebærer for eksempel at et barn født opp mot 36. uke, men med en lav fødselsvekt, kan ha større problemer enn et barn født i uke 28, men med en god fødselsvekt.
Mange av disse mer enn 3000 barna vokser opp uten nevneverdige problemer. Men det er en stor gruppe som har problemer av forskjellig art, både fysisk og psykisk, og som trenger ekstra oppmerksomhet når det er snakk om skolestart.
Når et barn blir født for tidlig, er nervesystemet, hjernen og de indre organene umodne. Barna har også gått glipp av verdifull tid i mors liv. Ofte har de i tillegg en tøff start på livet, med sykdom, pusteproblemer, atskillelse fra foreldre for å nevne noen. Dette kan prege dem i lang tid, ja i blant hele livet.
Mange av de for tidlig fødte barna utvikler problemer ettersom de vokser til. Vi snakker gjerne om «senskader».
De vanligste senskadene vi ser er konsentrasjonsvansker, overstimulering, separasjonsangst, sosiale vansker, svak selvfølelse og sanseintegrasjonsproblemer. Sanseintegrasjonsproblemer innebærer at barnet har vanskelig for å samordne sanseopplevelser, og omdanne dem til meningesfulle helheter. Overstimulering kommer gjerne som en følge av dette.
Redsel for høye og plutselig lyder, som de stadig ble utsatt for på sykehuset, sitter i kroppen i mange år. Likeledes redselen for å bli forlatt. Dette viser seg når barnets verden utvides, inntrykkene blir flere og mer sammensatte, og angsten for å miste det trygge blir større, som i forskjellige sosiale sammenhenger, barnehagestart og skolestart.
Foreldre til for tidlig fødte barn er som regel klar over mulige senskader, og de kan gjøre mye for å begrense dem ved å gi mye ro og trygghet, og la barnet møte verden ut fra egne forutsetninger.
Det er vanlig at senskader viser seg når barnet skal begynne i barnehagen. Derfor bør for tidlig fødte barn etter min mening ikke begynne i barnehagen før i 2–3-årsalderen. Da vil det få tid til å få en grunnleggende tilknytning, være mer moden, og bedre rustet til å møte en urolig og uforutsigbar verden.
Så kommer tiden hvor barnet skal begynne på skolen. Som nevnt, går det helt fint med mange av de for tidlig fødte barna. Men for altfor mange blir det et tøft og brutalt møte med en verden som er både uoversiktlig, krevende og utrygg, og som de ikke er modne nok til å mestre.
For mange av dem er det ikke det rent faglige som lesing og regning som er det største problemet. Men det er alt det andre. Alt det nye, alle inntrykkene som gjør at sanseintegrasjonsvanskene slår ut, utryggheten kommer og det blir vanskelig å konsentrere seg, og å ta imot læring. Et utrygt barn kan ikke ta imot læring.
Det er også vanlig at de for tidlig fødte barna strever sosialt gjennom hele førskolealderen, noe som etter min vurdering blir vektlagt for lite i barnehagen.
Nettopp fordi det er vanskelig å holde oversikt i sammensatte situasjoner, trekker barna seg fra sosialt samvær, og leker mye alene, og den gode selvfølelsen får dårlige kår. Dette tar de med seg over i skolen. Alt dette innebærer at mange for tidlig fødte barn starter skolen med mye dårligere forutsetninger enn barn født til termin.
Før i tiden var det vanlig å søke utsatt skolestart for barn som var umodne, og som vi så ville ha godt av et ekstra år i barnehagen. Etter kunnskapsløftet er det blitt mye vanskeligere, fordi det sies at alle barn skal få tilpasset undervisning, noe som i praksis sjelden fungerer for de for tidlig fødte barna. De trenger noe annet, og mer enn hjelp med lesing og regning.
Jeg har kontakt med fortvilte foreldre som opplever å ha et barn som langt fra er klare til å begynne på skolen. Mange får beskjed om at det ikke engang er nødvendig å søke om utsatt skolestart, og andre får avslag på sine søknader. Det medfører at altfor mange for tidlig fødte barn begynner skolen før de er modne for det. Helt fra starten er de umodne i forhold til sine klassekamerater på de fleste områder. Det vil ofte følge dem gjennom hele skoletiden, og i mange tilfeller forsterkes ettersom de vokser. I puberteten vises dette særlig sterkt.
Ekstra ille er det at barn som er født sent på året, men skulle vært født i året etter, må begynne på skolen det året de fyller 6, og ikke det året de skulle fylt 6. Ikke bare har de gått glipp av verdifulle måneder i mors liv, hatt en tøff start på livet, og møtt vansker gjennom hele førskolealderen, men de skal på toppen av det «straffes» ved å være født på gal side av kalenderåret. Det er dypt urettferdig.
Det bør i mye større grad enn nå være mulig for umodne barn, som mange av de for tidlig fødte, å få utsatt skolestart. Det bør også være en automatikk i at barn som er født sent på året, men skulle vært født året etter, begynner skolen det året de skulle fylt 6. Så kan heller foreldre søke om tidligere start dersom det er ønskelig.
Et ekstra år i barnehagen vil gi disse barna et mye bedre grunnlag for å mestre skolen med alt det innebærer, fra skolestart og gjennom hele skoleløpet. Det er en styrke i seg selv å få være blant de eldste.