25-08-2014

For sen aksjon?

I dag skal det finne sted en demonstrasjon mot ISIS i Oslo, og mange vil si at det ikke er et sekund for tidlig. Er det nye vinder i seilene som har ført til en slik aksjon, og er dette endringer vi også vil se mer av i fremtidens Norge?

Proefetens Ummah - en utspringende gren av Wahhabismen

I den siste perioden har vi vært vitne til at fremtredende og "uredde" religiøse fanatikere har fått spaltemetre med dekning. De har i disse nyhetskanalene fått komme til uttrykk og vi har blitt vitne til skremmende, og uvirkelige tanker og verdensanskuelser som ligger hinsides vår forståelse av et eller rolig norsk samfunn. Vi har også lest om at liknende også skjer i flere europeiske land, deriblant Storbritannia. I tillegg har vi fått innblikk i en del personer fra Norge som har reist til Syria for å delta i krigen, og noen av disse har kommet tilbake med farlige tanker om "reformer" som angår det norske samfunn. En av disse er Ubaydullah Hussain som ofte har talt på vegne av den islamistiske gruppen Profetens Ummah. Et raskt søk på Wikipedia informerer oss om at denne gruppen består av muslimer som har som mål å tilfredsstille Allah ved å presentere islam i sin reneste form slik den ble lært bort, forstått og praktiser av profeten Muhammed. Tilhengerne følger "Aqeedah" og er derfor også opplært til å beskytte sin tro mot all form for polyteisme, forandring, hedenskap og blasfemi. Det kan også være verdt å nevne at gruppen henter sine inspirasjoner fra en fundamental retning innenfor islam, nemlig Wahhabisme.

Wahhabisme forstås som en ultraortodoks retning innenfor islam og majoriteten av tilhengerne holder til på den arabiske halvøya. Bevegelsen oppstod på 1800-tallet med opphavsmannen Muhammad ibn Abd al-Wahhab som kom i konflikt med sin far og bror fordi han mente at de ikke fulgte islam korrekt. Ideologien er basert på en overbevisning om at islam er den eneste måte å praktisere det gode, moralske liv på slik at elementer som musikk, kunst, massemedia etc. er bannlyst. Det er stort fokus på å ikke la seg bli påvirket av andre kulturer slik at sosial omgang med ikke-muslimer er bannlyst. Dette var bare noen korte beskrivende ord om en ultrakonservativ religiøse bevegelse, og den interesserte leser henvises til en ganske informativ artikkel på Wikipedia.


Ingen nytt fenomen

Vi trenger ikke å lese lenger for å forstå at en slik ideologi ikke er forenlig med et sekulært, og demokratisk samfunn som det norske. Men er dette et nytt fenomen som vi er vitne til?

I boken "Sekter" av Audhild Skoglund skriver hun at "nye religioner eller nye varianter av allerede eksisterende religioner oppstår hele tiden. Ny religiøse grupper er gjerne oppsosisjonelle i forhold til den større relgiøse tradisjonen de har vokst ut fra eller det samfunnet de oppstår i. Årsaken er nokså innlysende - hadde man vært såre fornøyd med det religiøse tilbudet som allerede var på plass, ville man jo ikke hatt grunn til å stifte noe nytt" (s. 26). På rekke og rad blir vi kjent med nyoppståtte sekter (kulter) som for eks. Children of God, The Twerlve Tribes, Alamo Christian Foundation, Unification Church, Folkets Tempel , for å nevne noen. I kapittel 3 kan vi lese følgende innledningsvis:

"Vi var engang en glad og harmonisk familie, basert på nestekjærlighet, sannferdighet, åpenhet, respekt, tillit, nøysomhet og Bibelen. Men så skjedde det noe vi aldri hadde tenkt kunne hende: to av våre tre barn "valgte" å tilsutte seg et av de meste destruktive og lukkede trossamfunn. Begge hadde etter utenlandssudium flyttet hjemmefra til hovedstaden, der de i denne nokså ukjente menigheten ble mottatt med åpne armer. Det varte ikke leneg før vi med forundring konstaterte at spesielt vår datter hadde forandret utseendet totalt. Begge barna var i tillegg til blitt tynne og øynene røpet søvnmangel. Kritisk sans og logisk tenking synes å være borte. Det samme gjelder friheten. Det er sterke krefter som har påvirket våre barn og lurt dem inn i slaveri. De prøver å overbevise oss at de ikke er hjernevasket. Våre barn sier at de er lykkelig, men vi ser at de lider" (s. 57).

Som et stikkordliste blir vi kjent med at (s. 58):

- personer i alle aldre blir narret inn

- medlemmene forandrer personlighet og utseende på en ulogisk måte

- medlemmene holdes i mentalt slaveri som hindrer dem i å forlate gruppen eller se objektivt på gruppen

- medlemmene er hjernevasket og vet ofte ikke sitt eget beste

Det gjøres også poeng av at "de fleste kan bli involvert i sekter uavhengig av spirituelle eller psykologiske forutsetninger. Sekter utnytter altså de svakeste, de sterke, de idealistiske, og de som er på jakt etter en sak" (s. 58).

Etter å ha lest i avsnittene ovenfor kan vi lese om at det som skjer med unge radikale muslimer i Norge intet er et nytt fenomen. Reaksjonen er de samme hos foreldrene slik foreldrene til tilhengerne av sekten Children of God hadde - fortvilelse og følelsen av tilkortkommenhet som forelder. Sekten ble etablert av den frittstående predikanten David Brandt Berg (1919 - 1994) med utgangspunkt i en musikkgruppe, Teens for Christ som holdt sted i California. Gruppen ble regnet som en del av Jesusbevegelsen, og var en motstandsbevegelse mot amerikansk kapitalisme og det man oppfattet som et destruktivt samfunn som hadde mistet sine verdier. Kort fortalt forlot de nyfrelste ungdommene hjemmet for å misjonere sammen med gruppen på landeveien. De aller fleste sa opp sin jobber, sluttet på skole og brøt opp totalt med familiene sine. Foreldrene var fortvilte og flere steder måtte man gå drastisk til verks for å hente barna sine.



Ikke imponert!

Jeg skal ikke i denne omgang beskrive og drøfte ulike sosiologiske eller sosialpsykologiske teorier. Det en heller vil fokusere på er om de muslimske organisasjonene i Norge kan ha sviktet de unge muslimene. Det som en kan bitt seg i merke er hvor lite aktive mange av disse bevegelsene har vært i det som angår samfunnsmessige temaer. En kan få inntrykk av lukkede samfunn som har vært på siden av storsamfunnet, og resultatet ser vi nå i form av skremmende polariserende synsvinkler på det norske samfunnet. Det skremmende er at en farlig bevegelse som Profetens Ummah i det hele tatt har oppstått. Kan disse forstås som en motreaksjon på noe som har ulmet innenfor innvandrerbefolkningen, men som først fikk komme til uttrykk gjennom noe så ekstremt?

Det kan nok tenkes at foreldrene til disse ungdommene kan han sviktet. Mange unge muslimer lever på den ene siden i et norsk samfunn og prøver å ta til seg aksepterte verdier og normer. På den andre siden lever de også med en fot innenfor en annen kultur som også krever en del. Mange klarer en slik kulturpendling på en god måte, men en del klarer ikke å balansere skillene. I en slik fase der man er på søken etter en identitet, er en også påvirkelig for eksterne stimuli. Man føler kanskje på en urettferdighet, det være seg i arbeidslivet eller samfunnet for øvrig. Når man daglig leser nyhetsartikler som tar sikte på å "fortelle" øvrigheten hvor store problemer innvandrere er, kan slikt nok føles urettferdig for de som prøver å gjøre noe for samfunnet.

Men likeså har det noe å si hvor integrert familien er i det norske samfunnet. De religiøse i ulike musmliske trossamfunn består av eldre personer som kanskje ikke har lykkes i å integrere seg, eller muligens heller ikke er interesserte i slikt. Når man i tillegg til stadighet hører om hvordan islam skal spre seg over hele verden og underlegge seg alle kulturer, er sjansen stor for at noen unge kan bli påvirket av slike tanker. Vi ser igjen konturene av det Audhild Skoglund har beskrevet om individer som mister evnen til logisk tenkinng.

Jeg er ikke imponert over den manglende synligheten til de store relgiøse muslimske miljøene i Norge. Demonstrasjonen i dag er et skritt i riktig retning, men likevel forventer jeg at disse miljøene er mer synlig i offentligheten i fremtiden om utfordrende temaer. Jeg savner at skribenter skriver artikler som fokuserer på ulike utfordringer i det norske samfunnet, sett fra muslimske øyne, og hvordan disse kan løses - uten at man trekker inn sitater fra ulike profeter eller religiøse tekster. Jeg savner også hvordan de muslimske bevegelsene i Norge ser for seg det å leve i et sekulært samfunn ved å ha et skarpt skille mellom stat og religion.



Savner tydelighet og klarhet

Kanskje er man der når en ser at mange unge muslimer fører an i kampen mot ISIS. Men jeg er ikke imponert over den manglende debatten med en ekstremist som Ubaydullah Hussain. Jeg savner en klarer innstilling til ulike religiøse temaer som skaper problemer i et norsk samfunn.

Det er på tide at muslimske bevegelser blir tydeligere, noe som på sikt sannsynligvis vil gavne ungdommene i deres verdensforståelse.

Det er på tide med en debatt basert på logikk og rasjonalitet - ikke "Aqeedah" som er teknisk sett geografisk begrenset, men som lever i mange islamisters sinn.

Bare tiden vil vise om skipet er på rett kurs eller på vei mot et skjær. Det er på høy tid at muslimske foreldre skjermer sine barn for det som er av onde krefter som ikke vil deres barn noe godt.

Kilder:

1) http://no.wikipedia.org/wiki/Profetens_Ummah

2.) http://en.wikipedia.org/wiki/Wahhabi_movement

3.) Skoglund, A. (2011). Sekter. (1. utgave) Humanist forlag.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!