Høyre kutter 150 millioner i bydelenes drift av helse- og omsorgsbudsjettet. Ifølge lederen for Høyres bystyregruppe, Eirik Lae Solberg (Dagsavisen 5.4), er dette en bagatell, for dette utgjør bare 6 promille av bydelenes budsjettrammer innenfor dette feltet. Dette er, forsiktig sagt, en villedende lek med tall. Slike promilleberegninger med store tall tilslører ofte mer enn det opplyser. Om man for eksempel sier at bare 6 promille av verdens befolkning lider av en spesiell sykdom, så er det 45 millioner enkeltmennesker. 6 promille kan synes å være en bagatell – 45 millioner kan umulig være en bagatell.
I Oslo tilsvarer 150 millioner kroner over 250 helsearbeidere. I helse- og omsorgssektoren har man det som i samfunnsøkonomi kalles Baumol-effekten, det vil si at det er tilnærmet umulig å øke produktiviteten vesentlig ved hjelp av teknologiske løsninger. I tillegg er tjenestene relasjonelle. Kontakten - relasjonen mellom tjenesteyter og bruker er helt vesentlig for kvaliteten på tjenesten. Dette forutsetter at man har tid, man må ha tid til å forholde seg til brukeren som medmenneske.
Det er interessant at Solberg mener det er mulig å opprettholde samme tjenestekvalitet, med 250 færre hjelpere til å gi omsorg – for det er vel Solbergs intensjon. Dette skal ifølge Solberg være mulig ved at man retter fokus på de 994 gjenværende promillene, i stedet for å omtale Høyres kutt. Men dersom det er så stor slakk i Oslo kommunes helse- og sosialsektor at samme tjenestekvalitet kan opprettholdes uten at tjenestene styrkes med 250 hjelpere, så er dette i så fall en drepende kritikk av Høyres 18 år ved makten i Oslo. Det må jo sies å være en unnlatelsessynd av dimensjoner, ikke å bedre tjenestekvaliteten, når dette ifølge Solberg, vil være mulig innenfor Høyres budsjettramme. For det er vel ikke slik at denne muligheten først foreligger i det øyeblikk Høyre havner i opposisjon?