Innlegget er skrevet sammen med Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder, Landsgruppen av helsesøstre NSF, Thale Skybak, seksjonsleder Norgesprogrammet, Redd Barna, Agathe Brautaset Waage, leder, Elevorganisasjonen, Mina Vinje, leder, Press Redd Barna Ungdom og Grete Herlofson, generalsekretær, Norske Kvinners Sanitetsforening
Vi er mange som har jobbet i en årrekke for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal få det løftet den trenger. Vi er glade for å se at flere ting går i riktig retning. Det er kommet nye, ambisiøse retningslinjer for tjenesten, og over en milliard kroner har blitt innvilget til formålet siden regjeringsskiftet. Likevel ser vi at pengene ikke når frem slik at barn og unge får det helsetilbudet de har rett på. Derfor har vi tre oppfordringer til helseminister Bent Høie i forkant av årets statsbudsjett.
I 2017 kom de nye faglige retningslinjer for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Retningslinjene tydeliggjør ansvaret for å forebygge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn og unge. Godt samarbeid med skolene vektlegges, og helsestasjon for ungdom skal være tilpasset ungdommens behov innen seksuell og psykisk helse. Tjenestene skal være lett tilgjengelig med lav terskel, der barn, ungdom og foreldre blir møtt av kompetente fagpersoner, lyttet til og tatt på alvor.
Vi som står bak denne kronikken applauderer de nye retningslinjene, men ser at kontrasten mellom ambisjonsnivået i retningslinjene og dagens situasjon ute i mange kommuner er stor. I en undersøkelse fra Barneombudet fra 2018 sier bare 40 prosent av barn og unge at de har en helsesøster på skolen som er der når de trenger det.
Nå som statsbudsjettet skal legges frem neste uke, har vi tre oppfordringer til helseministeren:
- Finansieringsmodellen må sikre et likeverdig tilbud for alle barn og unge, uavhengig av hvor i landet de bor.
- Bemanningen på helsestasjonene og skolehelsetjenesten må være god nok til å oppfylle de nye retningslinjene.
- Det må utdannes nok helsesøstre.
Et likeverdig tilbud til alle barn og unge
De siste årene har regjeringen økt bevilgningene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, både gjennom frie midler til kommunene og øremerkede midler. Men helsestasjons- og skolehelsetilbudet varierer stort fra kommune til kommune. De øremerkede tilskuddsmidlene som fordeles til kommuner etter søknad, forutsetter at kommunen allerede har styrket tjenesten på annet vis. Det kan derfor i praksis bidra til å øke forskjeller, fordi de kommunene der helsestasjon- og skolehelsetjenesten i utgangspunktet er underfinansiert og nedprioritert heller ikke får styrket tjenesten gjennom de øremerkede midlene.
Vi trenger statistikk over tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Det finnes nå en anbefalt bemanningsnorm for skolehelsetjenesten fra 2010 som blant annet anbefaler 300 elever per helsesøsterstilling i barneskolen. Denne er nå utdatert. Det er behov for at anbefalt bemanning settes høyere, da de nye retningslinjene har introdusert flere oppgaver til tjenesten. Vi håper dette vil gjenspeiles i den nye bemanningsnormen Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide.
Men hva vet vi om reell bemanning i tjenesten? Ifølge Helsedirektoratets kartlegging var det i 2016 ingen fylker som innfridde den nå utdaterte minstenormen på barneskolen. Det var også store avvik i ungdoms- og videregående skole.
Hvordan er situasjonen i 2018? Det vet vi ikke, for her finnes det ikke tilgjengelig statistikk. Vi forventer at en ny, oppdatert bemanningsnorm følges av god statistikk på årlig basis, slik myndighetene skaffer en bedre oversikt over situasjonen i kommunene. Dette er nødvendig for å sikre en faglig forsvarlig og likeverdig tjeneste over hele landet.
Det må utdannes flere helsesøstre enn i dag
Det hjelper lite å ha en oppdatert bemanningsnorm om det ikke er kompetent personell til å fylle stillingene. Ifølge en kartlegging utført av Landsgruppen av helsesøstre utdannes det for få helsesøstre til å møte behovet. Helsesøsterstudiet er svært populært og har høye karakterkrav, men vi trenger flere plasser. Statistikken viser at det i dag ofte ansettes sykepleiere uten relevant videreutdanning i midlertidige stillinger. Derfor er det behov for å kartlegge utdanningskapasitet opp mot behovet for helsesøstre utfra ny bemanningsnorm, og styrke utdanningen slik at vi får nok helsesøstre på plass.
Vi håper helseministeren vil ta våre oppfordringer på alvor. Det er ikke akseptabelt at altfor mange unge i dag fortsatt møter en stengt dør på helsestasjonen og hos helsesøster.
Vi risikerer at de nye faglige retningslinjene forblir fagre ambisjoner, hvis ikke det tydeliggjøres hvilken bemanning som trengs for å levere, hvor mange flere som må utdannes, og hvordan pengene skal nå frem. Bare slik vil barn og ungdom over hele landet få det tilbudet de har rett på.